Inger Stolt-Nielsen (TF): I tråd med tilråding fra EU-kommisjonen, hever Sverige fra 01.10.01 refusjonsstøtten for sine sjøfolk til 30,13 pst. kostnadsberegnet til 1,3 mrd. Dette gjennomføres i budsjettåret, fordi Riksdagen ser den maritime konkurransesituasjonen i Europa som så presset, at det ikke anses tilrådelig å vente til neste budsjettår.
Hvordan mener statsråden Norge kan være konkurransedyktig med en refusjonsstøtte på 12 pst. for en begrenset del av flåten?
Begrunnelse
Støttetiltak for å sikre de maritime næringer og rekrutteringen til maritim utdanning ble innført omtrent samtidig i Norge og Sverige, men etter ulike system. Den svenske stats støtte til nasjonale sjøfolk har hele tiden ligget over norsk støttenivå. Våren -98 reduserte et flertall i Stortinget bestående av Ap og sentrumspartiene den avtalefestede støttesatsen fra 20 pst. til 12 pst. av bruttokostnad for norske sjøfolk. Samme år hevet Sverige sitt støttebeløp til sine sjøfolk, fordi konkurransen i Europa hardner til.
Samtidig som Stortinget reduserte den støttesats som var avtalt mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne, ble norske ferger i internasjonal trafikk og alle bøyelastere tatt ut av refusjonsordningen, uten at dette hadde vært forhandlet om eller på annen måte var akseptert av sjømannsorganisasjonene og Norges Rederiforbund.
Gjennom debatt i Stortinget 02.05.00 ble det fra Stortinget gitt klare signaler til Regjeringen om at de innskrenkninger som var gjennomført i forhold til norske sjøfolk hadde fått større negative konsekvenser enn forventet. Det ble spesielt påpekt at eksklusjonen av bøyelastere satte lærlingeplassene i fare, og at unge mennesker som gjennom rekrutteringskampanjer var blitt anbefalt å søke maritim opplæring, nå risikerte å ikke få den lælingetid som er nødvendig for å få de sertifikater de var forespeilet. Dette ble erkjent av alle partigrupper, bortsett fra SV. Dette var bakgrunnen for Stortingets vedtak 16.06.00, som anmodet Regjeringen om å utrede et beslutningsgrunnlag for en omlegging av støtten til norske sjøfolk på norske skip ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2001.
På grunn av den pressede konkurransesituasjonen, er situasjonen for lærlingene vanskeligere i år enn den var i fjor, og 100 elever står nå uten tilbud, til tross for at inntaket til maritim opplæring ble redusert med 110 plasser for inneværende år.
Til tross for Stortingets klare vedtak, har Regjeringen ikke lagt frem noen forslag til tiltak som kan bedre situasjonen, selv om budsjettavtale for inneværende år er inngått mellom de samme partier som reduserte støttenivå- og omfang i -98, og erkjente skadevirkningene av dette gjennom interpellasjonsdebatten 2. mai -00.
Statsråden har ved flere anledninger fremholdt at Norges konkurransefortrinn ligger i høy kompetanse. Dersom ikke lærlingesituasjonen bedres, vil vårt maritime utdanningssystem bryte sammen, og vår kompetanse vil forvitre i løpet av kort tid. Blant sjøfolk og ungdom under maritim opplæring er nå tilliten til Stortingets løfter om konkurransedyktige sjømannsarbeidplasser så liten, at det advares mot å søke til disse utdanningsretninger. Ved å trenere Stortingets vedtak av 16. juni 2000, har Regjeringen ikke bare satt norske sjømannsarbeidsplasser og unge menneskers mulighet til å fullføre sin utdannelse i fare, Regjeringen har også i betydelig grad bidradd til å svekke Stortingets troverdighet i forhold til de maritime næringer. Statsråden har både i skrift og tale fremhevet betydningen av et sterkt norskt maritimt klyngemiljø, og jeg ber om en forklaring på hvordan statsråden mener at den kompetanse som norske sjøfolk betyr kan ivaretas uten at disse gis internasjonalt konkurransedyktige rammer, og hvordan kravet til lærlingepraksis ombord kan ivaretas, med det tap av lærlingeplasser som følger av at bøyelasterflåten fortsatt er holdt utenfor refusjonsstøtteordningen.