Skriftlig spørsmål fra Lisbet Rugtvedt (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:440 (2000-2001)
Innlevert: 06.06.2001
Sendt: 07.06.2001
Besvart: 14.06.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Lisbet Rugtvedt (SV)

Spørsmål

Lisbet Rugtvedt (SV): GATS-avtalen skal i utgangspunktet ikke omfatte tjenester som ytes av det offentlige. Men slik offentlige tjenester defineres i avtalens punkt 1.3 b), er det rimelig å anta at det kan oppstå tvil omkring enkelte tjenester.
Vil Regjeringen i de kommende forhandlingene om videreutvikling av tjenesteavtalen bidra til at dette punktet endres, slik at en kan få en klarere definisjon av offentlige tjenester?

Begrunnelse

I GATS-avtalen sies det at tjenester som ytes av offentlige myndigheter ikke er inkludert i avtalen, men så defineres slike tjenester i avtalens punkt 1.3 b) som tjenester som blir ytt verken på kommersielt grunnlag, eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere.
Det er det blitt vanlig at en rekke offentlige tjenester utsettes for konkurranse, med en eller flere tjenesteytere. Definisjonen i GATS-avtalen virker derfor ikke som noen holdbar definisjon. 15. mars 2001 omtalte Financial Times dette punktet slik i en artikkel: "However, in a piece of clumsy drafting, it goes to define such a service as one "supplied neither on a commercial basis nor in competition with one or more service suppliers." I artikkelen vises det videre til at representanter for WTO har uttrykt at "a clarifying declaration by members would be helpful."
Med økende grad av konkurranseutsetting av offentlige tjenester i land som tradisjonelt har hatt en sterk velferdsstat, er det nærliggende å tro at det vil komme et press fra store selskaper for å få åpnet disse voksende tjenestemarkedene for internasjonal fri konkurranse. Dersom en ser det som ønskelig at offentlige myndigheter fortsatt skal ha den hele og fulle kontroll med offentlig tjenesteyting, vil det være en fordel om GATS-avtalen er klarere på hvilke områder som ikke omfattes av avtalen.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Tjenesteavtalen i WTO begrenser ikke vår nasjonale handlefrihet til å organisere den offentlige sektor på den måte vi selv ønsker.
For det første, heter det i GATS-avtalens innledning at man "erkjenner medlemmenes rett til å regulere og å innføre nye reguleringer for tjenesteytelser innenfor sitt territorium for å tilgodese nasjonale politiske målsettinger". Det er således opp til det enkelte medlemsland å beslutte hvilke tjenester som skal ytes på den måte at den faller inn under definisjonen av statsmyndighet.
For det andre, slår GATS-avtalens artikkel 1 nr. 3 bokstav b fast at tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet er unntatt fra avtalen. Denne bestemmelsen må leses i sammenheng med artikkel 1 nr. 3 bokstav c som forteller at det med tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet, menes "enhver tjeneste som verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med én eller flere tjenesteytere". De offentlige tjenester er ikke er innrettet mot å drive konkurranse i markedet, men for å imøtekomme borgernes behov, og er således unntatt fra avtalen.
For det tredje, innebærer GATS-avtalens system med bindingslister at vi selv kan avgjøre hvilke forpliktelser vi ønsker å påta oss. Bindingslistene innebærer at vi kun påtar oss forpliktelser på tjenestesektorer som vi selv har interesse av å føre opp i bindingslisten.
Spørsmålet om å reforhandle definisjonen på offentlige tjenester har ikke vært reist i forhandlingene, og så lenge vi har en definisjon som vi mener ivaretar Norges interesser, har vi ikke sett det som hensiktsmessig å ta dette opp fra norsk side. Vi vil legge til grunn at offentlige tjenester er unntatt fra GATS-avtalen, og vil fortsette å understreke dette i forbindelse med de videre forhandlinger.