Inger Stolt-Nielsen (TF): Det er et uttalt mål for Regjeringen å effektivisere og slanke den offentlige forvaltning.
Dette er en målsetning jeg fullt ut støtter, men med henvisning til de svar på skriftlige spørsmål jeg har fått fra Finans- og Nærings-og handelsdepartementene i forbindelse med oppfølging av Stortingets vedtak 16.06.00 om rammevilkår for sjøfolk, tillater jeg meg å spørre om det er Regjeringens mening at ansvaret for å utrede et belutningsgrunnlag skal tillegges den enkelte stortingsrepresentant?
Begrunnelse
I forbindelse med nevnte vedtak den 16. juni 2000, ble det fra forslagsstiller understreket at Stortinget forventet at Regjeringen utredet et belutningsgrunnlag for omlegging av støtteordninger til norske sjøfolk, slik at saken kunne behandles i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Tidsfaktoren ble understreket som vesentlig. Dette ble også forsterket ved undertegnedes henvendelse til Nærings- og handelsministeren i september, og det fremgikk da av hennes svar at saken ville bli tatt opp i statsbudsjettet. Det viste seg å ikke stemme, statsbudsjettet hadde ikke forslag til nye tiltak, og der var heller ikke utarbeidet et beslutningsgrunnlag som Stortinget kunne forholde seg til for å oppfylle de intensjoner som lå i vedtaket av 16. juni.
I tilleggsproposisjon til statsbudsjettet kom det forslag til tiltak som ytterligere ville forverre konkurransesitiuasjonen for norske sjøfolk, ved at enda flere skip ble foreslått tatt ut av refusjonsstøtteordningen. Dette ble foreslått uten at det samtidig ble gitt et tilfredstillende beslutningsgrunnlag. Det ble tvert imot henvist til en praktisering av regelverket som viste seg ikke å ha dekning i de forhandlingsavtaler som ble inngått mellom partene da refusjonsstøtteordningen ble innført, heller ikke ble konkurransesituasjonen for de aktuelle fartøyer belyst. Dette var fakta som Stortinget fikk gjennom egen saksutredning.
Spørsmål som stilles om hvorfor ikke en sak som Stortinget gav Regjeringen en 12 ukers utredningsfrist på fortsatt ikke er utredet, besvares med henvisninger til at dette eventuelt vil bli tatt opp i statsbudsjettet for 2002. Hva som ligger i bruken av ordet eventuelt, er det derfor viktig å få klarhet i. Det er viktig for Stortinget, som ikke har fått seg forelagt en sak de har bedt om, og det er viktig for aktørene i næringen, som eventuelt må bidra til at den enkelte stortingsrepresentant, når statsbudsjettet fremlegges, har tilstrekkelige kunnskaper om næringen og konkurranseforholdene i Europa til å kunne fatte vedtak uten at belutningsgrunnlaget er utredet av Regjeringen. Siden dette er et valgår med forventet stor utskiftning i Stortinget, er det ikke påregnelig at det neste Storting har den samme kompetanse om disse næringene som dette Storting idag har.
Dersom ikke ordet eventuelt skal tydes som at det er valgresultatet som vil avgjøre hvorvidt saken utredes eller ikke, fordi utskiftning av bestemte representanter vil kunne medføre at kravet om konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk vil falle bort, fordi ingen lenger etterspør en oppfølging av saken, så kan ordet eventuelt, med henvisning til de upresise svar jeg har fått fra de øvrige departementer, vanskelig forstås annerledes enn at Regjeringen vil overlate til Stortinget selv å skaffe seg tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og at det blir Stortingets oppgave eventuelt å legge kostnaden inn i budsjettet og finne inndekning for dette. For den eneste grunnen til at denne saken ikke er blitt behandlet av dette Storting, er henvisninger til Stortingets behandling av inneværende års statsbudsjett, der saksutredning for rammevilkår for norske sjøfolk ikke fantes. Å overlate saksutredninger til Stortinget selv, vil nok kunne føre til at staben i departenetene kan slankes betydelig, men det fremgikk ikke av statsrådens redegjørelse for Stortinget at dette var en del av slankekuren.