Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:454 (2000-2001)
Innlevert: 11.06.2001
Sendt: 12.06.2001
Besvart: 18.06.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Med bakgrunn i søknaden fra Salten Regionråd er mitt spørsmål: hva kommunal- og regionaldepartementet akter å gjøre for å sette kommuner og fylkeskommuner til innen 31.12.2001 i stand til å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jfr. forskriftens §§ 2, 3, 4 og 5, og vil Salten Regionråd kunne forvente støtte i sitt arbeide fra departementet?

Begrunnelse

Mange norske kommuner sitter i dag inne med betydelig overskuddslikviditet. For mange dreier det seg om beløp fra 50 til 150 mill. kroner. Samtidig har det de senere årene skjedd en liberalisering av forskriftene for finansforvaltningen i kommunesektoren. Med unntak av de store bykommunene er kompetansen innen profesjonell finansforvaltning i kommunenes økonomiavdelinger relativt ujevn.
Saltenregionen ved Salten Regionråd som også har et utstrakt samarbeide på andre felter, så på et tidlig tidspunkt behovet for kompetanseheving innen dette området og søkte derfor i desember 1999 KRD om støtte fra departementets fond for regionale samordningstiltak, - kap. 551, post 58 på statsbudsjettet. Søknaden ble avslått i KRDs brev av 25.02.00.
De nye finansforskriftene som ble gjort gjeldende fra 01.04.01 aktualiserte på nytt regionens tiltak og ny søknad ble sendt 25.01.01. Nytt avslag ble gitt i departementets brev av 05.04.01

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning trådte i kraft 1. april 2001. Ved utarbeidelsen av forskriften har departementet hatt en meget god dialog med berørte aktører. Tilbakemeldinger vedrørende den endelige forskriften har utelukkende vært positive.
Det er kommunestyrets ansvar å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommunens finansforvaltning. Forskriften og merknadene til denne gir nærmere informasjon om hva som skal/bør vurderes ved utarbeidelsen av reglementet. Det må være et klart mål at kommunens politikere og administrasjon skal opparbeide seg et kompetansenivå på området som gjør disse i stand til følge opp kommunens finansforvaltning på en tilfredsstillende måte, herav utarbeidelse av kommunens finansforvaltningsreglement. Jeg er imidlertid klar over at opparbeidelse av tilfredsstillende kompetanse vil kunne ta tid, spesielt for mindre kommuner. Dette er en av begrunnelsene for at kommunene har blitt gitt frist til 31.12.2001 til å vedta et finansforvaltningsreglement.
Opparbeidelse av kompetanse kan oppnås gjennom deltakelse på kurs for håndtering av finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter som kommunen ønsker å benytte i sin finansforvaltning. En rekke aktører tilbyr slike kurs. I tillegg vil flere aktører kunne gi kommunene råd ved utarbeidelsen av finansforvaltningsreglementet.
Jeg er takknemlig for at Salten Regionråd er opptatt av kompetanseheving innen finansforvaltningsområdet. Det er imidlertid ingen forutsetning fra forskriftens side at kommunene skal opparbeide seg kompetanse på bruk av de ulike finansielle instrumenter. Kommunestyrene skal ta stilling til hvilken grad av risiko som er akseptabel, hva som er plasseringshorisont (1 år, 5 år, 10 år osv) og krav til langsiktig avkastning. Det blir fondsforvalteres ansvar å plassere midler i henhold til det enkelte kommunestyres egen aksept av risiko, krav til avkastning, etiske retningslinjer mv. Det vil som regel være en sammenheng mellom grad av risiko og mulig langsiktig avkastning. Kommunestyret vil derfor ikke kunne stille svært høye krav til langsiktig avkastning uten samtidig å akseptere en risiko for at deler av de midler som er plassert, kan gå tapt. Denne type inkonsistens i et reglement er forutsatt luket bort i den kvalitetssikring av reglement som er forutsatt å skje fra uavhengig part med faglig kompetanse på bruk av finansielle instrumenter.
Kommunal- og regionaldepartementet har i flere år gitt tilskudd til utviklingsprosjekter som har læringseffekt og utviklingskarakter for andre kommuner og fylkeskommuner. Midler tilgjengelig til prosjekter av denne karakter er imidlertid svært begrenset.
Departementets tidligere avslag på søknaden om støtte var basert på at departementet ikke anså prosjektet for å ha tilstrekkelig læringseffekt og utviklingskarakter for andre kommuner og fylkeskommuner, og at departementet i tillegg har begrenset med midler til slike prosjekter. Departementet har ingen andre støtteordninger som kan være aktuelle for Salten Regionråd sitt finansforvaltningsprosjekt.