Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:466 (2000-2001)
Innlevert: 14.06.2001
Sendt: 15.06.2001
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 25.06.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å stoppe virksomheten med proforma ekteskap for utlendinger som ønsker å lure seg inn i Norge?

Begrunnelse

Det vises til artikkel i Drammens Tidende torsdag 29. mars 2001 og i samme avis torsdag 3. mai 2001. I artikkelen 29. mars bekrefter politibetjent Karin Næss ved politiets utlendingsseksjon at det er en betydelig andel proforma ekteskap som inngås, man kjøper koner for å få bli i Norge.
Ifølge artikkelen koster det mellom 50.000 og 100.000 kroner å kjøpe seg en kone i Drammensdistriktet. Kjøperene er utenlandske menn uten oppholdstillatelse som inngår proforma ekteskap med norske kvinner. -Vi vet at det er en betydelig antall utlendinger som prøver å lure seg inn i landet, ved å inngå proforma ekteskap med nordmenn. I Drammens politidistrikt har vi 20-30 slike saker årlig. I tillegg kommer de tilfellene som vi ikke har kjennskap til. Dette er et problem som ser ut til å øke, sier politibetjent Karin Næss til Drammens Tidende. Hun har arbeidet mye med slike saker.
Det er for det meste utenlandske menn som misbruker systemet med å gifte seg med norske kvinner. Noe ganger foregår seremonien i Tyrkia, Pakistan, Marokko eller annet land. Men det er omtrent like ofte at slike proforma ekteskap bli inngått i Norge. Et typisk eksempel er en utenlandsk mann som kommer hit på turistvisum, gifter seg med en norsk kvinne før oppholdstillatelsen utløper etter tre måneder. Ofte har slekt og venner skaffet en brud på forhånd, men det hender også at man må lete hektisk etter en kvinne som er villig, forteller Karin Næss.
Ifølge Næss er prisnivået 50. -100.000 kroner. Hun opplyser også at det er flere godt voksne kvinner som inngår slike ekteskap og trekker frem et eksempel der en kvinne på 60 giftet seg med en 25 åring. Så langt, skal ifølge Næss kun ha blitt lagt frem en sak i det norske rettsvesen på dette området. Næss opplyser bl.a. at det ikke er prioriterte oppgaver for politiet.
I en artikkel 3. mai uttaler lederen i juridisk avdeling i UDI at det hvert år inngås et par hundre proformaekteskap i Norge. De fleste sakene synes å gjelde tyrkiske innvandrere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Utgangspunktet med proforma ekteskap er at det foreligger et gyldig inngått ekteskap som myndighetene må forholde seg til. Slikt ekteskap gir likevel ikke grunnlag for tillatelse etter utlendingsloven når det kan konkluderes med at partene ikke har til hensikt å leve sammen/etablere et familieliv.
Problemet i disse sakene er å kunne dokumentere at ektefellene ikke bor sammen, eller neppe har tenkt til å bo sammen. Det førstnevnte tilligger som regel politiet å finne ut av, enten etter eget initiativ eller på bakgrunn av meldinger de får. Det sistnevnte må ofte utlendingsmyndighetene ta stilling til allerede ved innlevering av søknad på en utenriksstasjon, og ved avgjørelse av søknaden i Utlendingsdirektoratet.
Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å sette i gang tiltak for å komme problemet til livs. Dette gjelder særlig forut for myndighetenes vedtak om tillatelse til familiegjenforening.
Utlendingsdirektoratet har likevel i perioder hatt egne rutiner for søknader fra enkelte nasjonsgrupper, der man hadde erfaring med at problemet med proforma ekteskap forekom relativt hyppig. Opplysninger om proforma forhold kunne komme i ettertid ved ekteskapenes oppløsning eller ved at ektefellene ikke levde sammen da søknaden skulle fornyes. Ambassadene kunne også melde om grunnlag for å undersøke om ekteskap kunne være reelle allerede ved innlevering av søknad, for eksempel ved at ektefellene ikke kunne kommunisere på noe felles språk eller at det var uvanlig stor aldersforskjell mellom ektefellene. Rutinene gikk ut på å forsøke å kartlegge realiteten i ekteskapet før tillatelse til innreise til Norge ble gitt.
Slik saksbehandling kan være tidkrevende, og den gikk ut over alle søkere - både de alminnelige ektefellene som har rett til tillatelse, og de andre.
I forbindelse med Utlendingsdirektoratets arbeid med å redusere saksbehandlingstider og finne muligheter for forenklinger i regelverket, har visumpraksis blitt lagt noe om. I stedet for å sjekke ut sakene og gjøre vedtakene ferdige før søkerne kommer til Norge, gis nå visum med mindre det er klare holdepunkter for å anta at saken må undersøkes. Det var en avveining som ble gjort for å bedre situasjonen for de alminnelige søkerne som ellers må vente urimelig lenge på sin tillatelse. Utlendingsdirektoratet opphevet særordningene for enkelte nasjonsgrupper ved et rundskriv fra 15. mars i år. Endringen innebærer at flere får komme til Norge og oppholde seg her, til søknad om oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskap er avgjort.
Dersom det etter at søkerne har kommet til Norge viser seg at ekteskapet ikke er reelt, gir dette grunnlag for å avslå søknaden. Blir det senere avdekket at ektefellene ikke bor sammen, kan det danne grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen eller avslå søknad om fornyelse av vedtak om familiegjenforening. Det kan i noen saker også være grunn til å vurdere utvisning for grov overtredelse av utlendingsloven.
Hvor mye ressurser som skal brukes på å avdekke proforma ekteskap avhenger av hvor stort man antar at problemet er. Etter min mening er det ikke tegn som tyder på at antall proforma ekteskap som inngås for å skaffe noen oppholdsgrunnlag i Norge er urovekkende høyt. Jeg følger imidlertid nøye med her, og vil anvende de nødvendige politimessige ressurser i samråd med justisministeren.