Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:497 (2000-2001)
Innlevert: 22.06.2001
Sendt: 22.06.2001
Besvart: 27.06.2001 av justisminister Hanne Harlem

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Stortinget har nylig vedtatt endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse). Også tvistemålsloven inneholder mulighet for gjenopptagelse iflg. 27de kapitel.
Vil justisministeren vurdere å foreslå endring i ordlyden i § 407 pkt.6, slik at den vil lyde: "naar der opplyses en kjendsgjerning eller skaffes frem et bevis som partene eller en av partene ikke har vært kjent med tidligere, og som alene eller i forbindelse med det, som tidligere er anført, aapenbart osv......"?

Begrunnelse

Dette spørsmålet går på selve poenget med nevnte punkt. Jeg forstår det slik at dette punktet peker på at den angjeldende kjensgjerning eksisterer som et skjult faktum for den ene eller begge parter på det tidspunkt rettsavgjørelsen fattes. Når den skjulte kjensgjerningen blir åpenbar av en eller annen grunn på et senere tidspunkt, så vil det være grunnlag for å ta rettsavgjørelsen opp til ny vurdering om den ene eller begge partene begjærer det. Jeg antar at dette også gjelder rettsavgjørelser som fører til inngåelse av forlik.
Bakgrunnen for spørsmålet skyldes henvendelse om domstolers tolkning av "ny kjendsgjerning" og "nyt bevis". En kjensgjerning kan være at en dommer er inhabil i en forlikssak uten å gjøre partene oppmerksom på dette eller årsaken til inhabiliteten. Ved senere påstand om inhabilitet, blir saken avvist med begrunnelse i at rettsforliket ikke kan angripes med dette, fordi ugyldighetsgrunnen som anføres var til stede ved inngåelsen av forliket. Det vil si at man ikke betrakter beviset eller kjensgjerningen som noe nytt moment. Men det kan vel ikke være slik at en "ny kjendsgjerning" eller et "nyt bevis" først begynner sin eksistens etter rettsavgjørelsen? I så fall kan det vel vanskelig ha noen innvirkning på avgjørelsen i det hele tatt.
Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at man kan avvise å ta en sak opp igjen dersom man avviser påstanden om en ny kjensgjerning, f.eks. inhabilitet. Men dersom inhabiliteten aksepteres som et faktum, kan det vel umulig være diskvalifiserende for å få saken opp igjen at inhabiliteten var til stede ved inngåelsen av forliket når parten(e) ikke visste om dette. Tvert imot. Førsteamanuensis dr. juris Kjell V. Andorsen påpeker at "Når en inhabilitetsgrunn ikke opplyses for partene, anses dette likestilt med at parten protesterer mot sammensetningen av domstolen, jf. domstolsloven paragraf 108 annet punktum."
Det synes nødvendig med en omformulering slik jeg har antydet i spørsmålet.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Tvistemålsloven § 407 første ledd nr. 6 lyder:

"Gjenoptagelse kan endelig kræves:

6....naar der oplyses en ny kjendsgjerning eller skaffes frem et nyt bevis, som alene eller i forbindelse med det, som tidligere er fremført, aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse. "

Med en ny kjensgjerning eller et nytt bevis siktes det til faktiske forhold som ikke tidligere er påberopt i saken. Det er den klare hovedregel at den nye kjensgjerningen eller beviser som nå ønskes påberopt, gjelder faktiske forhold som var oppstått før saken ble tatt opp til doms, jfr. Schei: Tvistemålsloven II (2. utg., Oslo 1998) s. 1096-97. Men det er et vilkår for gjenopptagelse at den parten som vil ha saken gjenopptatt, ikke kjente eller burde ha kjent til forholdet (andre ledd andre punktum). Det forhold som representanten Marthinsen tar opp, skulle dermed være dekket av loven slik den lyder i dag.

Jeg nevner for ordens skyld at tvistemålsloven for tiden er under revisjon. Tvistemålsutvalget, som har i mandat å komme med forslag til en ny tvistemålslov, er bedt om å avgi sin utredning innen 1. juli 2002, men det er ventet at utvalget vil avslutte sitt arbeid tidligere. Utvalget vil som en del av sin utredning også vurdere reglene om gjenopptakelse i sivile saker.