Ola D. Gløtvold (Sp): I forskriftene for Lånekassen, som gjelder for skoleåret 2001-02, (Kap. I, pkt 3.14) står følgende: "Søkjar som er forsørgd av barnevernet, kan ikkje få utdanningsstøtte frå Lånekassen." Dette får konsekvenser for ungdom som er plassert i fosterhjem og som går på v.g. skole. Og det får konsekvenser for utgiftene i kommunen.
Vil statsråden vurdere denne saken på nytt slik at ikke fosterhjemsungdom risikerer å bli sosialkienter?
Begrunnelse
Ifølge mine opplysninger har praksis til nå vært slik: Utgiftsdekkinga som barnevernet er forpliktet til overfor barn i fosterhjem har hittil blitt motregnet mot ytelser fra Lånekassen. Dette høres jo fornuftig ut. Men i framtida må kommunene dekke alle slike utgifter selv. Lånekassen gir altså ikke stipend/stønad til disse elevene.
Lånekassens fagavdeling har opplyst at det er "bred enighet om at dette er rimelig." Der henvises til både Aamotutvalget (som har laget utredning om studiefinansiering), KUF og barnevernsmyndigheter. Fagavdelingen hevder det er enighet om at det er urimelig med "dobbelstønad" for, som Lånekassen hevder: Det er få eller ingen kommuner som samordner disse ytelsene.
Dette er en tvilsom påstand. Ifølge opplysninger jeg har fra Skolerådgiverlaget i Nord-Troms, så foretar mange kommuner samordning.Et par eksempler: En ungdom bor hos fosterforeldre i en kommune der det finnes videregående skole nær fosterhjemmet. Fra neste skoleår vil han/hun ikke få noen form for stønad fra Lånekassen. Hjemkommunen må dekke alle hans utgifter gjennom fosterhjemsgodtgjøringen. Man kan kanskje si at dette er rimelig all den tid han er "hjemmeboer" i fosterhjemmet. Og dette er nok en viktig bakgrunn for forskriftsendringen.
Men om man tenker seg at han/hun faktisk må reise fra fosterhjemmet for å gå på videregående skole, bor på hybel 5 dager i uka og drar hjem til fosterforeldrene i helgene, så er han likevel ikke stønadsberettiget som borteboer ifølge denne forskriften i Lånekassen.
Det er her det virkelig urimelige kommer inn. For det første fratas denne ungdommen en rettighet som alle andre jevnaldrende har og han/hun gjøres til sosialklient utover det som er nødvendig. For det andre påføres kommunene en ny utgift som vi vil anta at få kommuner har vært klar over ved budsjettbehandlingen.
Det er grunn til å tro at også blant de som er forsørget av barnevernet vil finnes en god del som må bo på hybel mens de tar et eller flere år i videregående opplæring. I samtalen med Lånekassens fagavdeling virket det ikke som om man helt forsto denne sida av saken.
Jeg frykter at man lager en forskriftsendring med en helt utilsiktet bivirkning. Man har ment å stramme inn på "dobbel-tilskudd" fra det offentlige. Men de man har rammet er ungdom som faktisk er borteboere og som dermed har behov for botillegg fra Lånekassen selv om de er under barnevernets omsorg. Dette er etter mitt skjønn en sak som må endres raskt, ved at man legger inn et unntak i bestemmelsen for denne gruppen ungdom, eventuelt ved at man gir anledning til å bruke skjønn i slike saker.