Skriftlig spørsmål fra Einar Steensnæs (KrF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:509 (2000-2001)
Innlevert: 27.06.2001
Sendt: 29.06.2001
Besvart: 06.07.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Einar Steensnæs (KrF)

Spørsmål

Einar Steensnæs (KrF): Mange av de registerte nordsjøtrålerne er hjemmehørende i Rogaland og utgjør på mange måter selve ryggraden i råstofftilførselen både når det gjelder matfisk og industrifisk. De landbaserte aktivitetene er sterkt avhengig av jevn tilførsel av råstoff av begge slag. Lave kvoter er en vesentlig årsak til at trålerflåten nå sliter økonomisk.
Hvilke tiltak kan iverksettes for å gi trålerflåten bedre driftsvilkår som kan styrke lokalt eierskap og sikre foredlingsbedriftene i land?

Begrunnelse

Nordsjøtrålerne er inne i en alvorlig krise. Lave kvoter er en vesentlig årsak til det.
Kvotefastsettelsene vil være avhengig både av bestandsstørrelsen og hensynet til en bærekraftig utvikling av de ulike fiskeressursene. Dette må respekteres av alle ansvarlige utøvere av fiskeryrket.
Imidlertid vil også fordelingen av kvoter mellom ulike fartøygrupper ha stor betydning. I lengre tid har nordsjøtrålerne følt at de har liten oppmerksomhet og få talspersoner i de prosessene som går forut for kvotefastsettelsene.
Ordningen med maksimalkvote på sild og makrell, i stedet for fartøykvote, har skapt mindre forutsigbarhet i fisket. Kraftig prisfall kombinert med høye driftskostnader har gitt til dels kraftige underskudd i driften.
Når totalkvoten skal fastholdes, må løsningen være å gjennomgå kvotefordelingen på ny med sikte på å tildele trålerne en høyere kvote. Mange vil mene at ringnotflåten burde kunne tåle en viss reduksjon i den tildelte kvoten for å oppnå en bedre og mer rettferdig fordeling.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: De stiller spørsmål om hva som kan gjøres for å gi nordsjøtrålerflåten bedre driftsvilkår, og antyder i den forbindelse at kvoter tildelt ringnotgruppen kan reduseres til fordel for nordsjøtrålgruppen.
Som De skriver vil kvotefastsettelsen være avhengig av både bestandsstørrelse og hensynet til bærekraftig utvikling av de ulike fiskeressursene.
Innledningsvis vil jeg vise til at de nasjonale reguleringene av fiskeriene er et resultat som følge av en prosess med kvoteforhandlinger med andre land, anbefalinger fra Reguleringsrådet og Fiskeridirektoratet, innspill fra ulike organisasjoner samt politiske føringer. Bestemmelser om fordeling av kvoter på norske fiskere og gjennomføring av fisket, fastsetter Fiskeridepartementet gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag, de såkalte reguleringsforskriftene.
Når det gjelder fordeling av kvotene mellom redskapsgruppene, ble fordelingsnøkler om dette vedtatt på Norges Fiskarlags landstyremøte i 1994. Dette fordelingsvedtaket har stått sentralt i de senere års fiskeriforvaltning. Fiskeridepartementet legger avgjørende vekt på anbefalingene fra organisasjonene ved fastsettelse av forskrifter som regulerer de enkelte fiskeslag.
Dette er også grunnlaget for fordeling av sild- og makrellkvoten mellom blant annet trålgruppen og ringnotgruppen.
Norges Fiskarlags ressursfordelingsutvalg, som har bestått av både kystfiskere og havfiskere har lagt frem en innstilling om den langsiktige fordeling av de norske fiskeressursene til erstatning for Fiskarlagets landstyrevedtak fra 1994. Innstillingen vil bli behandlet på Norges Fiskarlags landstyremøte i september. Hvis den blir vedtatt vil denne danne et viktig grunnlag for fordeling av ressursene mellom de ulike redskaps- og flåtegrupper for fremtiden.