Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:522 (2000-2001)
Innlevert: 29.06.2001
Sendt: 29.06.2001
Besvart: 06.07.2001 av justisminister Hanne Harlem

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Etter Gøteborg er det kommet signaler om at POT vurderer registrering av norske venstreaktivister. POT har fått informasjoner om nordmenn som ble anholdt etter demonstrasjonene, derav flere fredelige demonstranter og en journalist. Dersom POT benytter denne anledningen til å starte ny overvåking av folk på venstresida, er det et alvorlig brudd med vedtak etter Lund-kommisjonen.
Kan statsråden garantere at ikke POT får klarsignal til å overvåke folk som er aktive på norsk venstreside?

Begrunnelse

Ifølge oppslag i media har informasjoner om de som ble anholdt etter demonstrasjonene under EU-toppmøtet i Gøteborg, blitt oversendt til Politiets Overvåkingstjeneste. Politiinspektør i POT, Øystein Berger, sier til Nettavisen 21. juni at hendelsene i Gøteborg kanskje kommer inn under deres ansvarsområde, og at POT kommer til å vurdere om de skal foreta seg noe i kjølvannet av det som skjedde i Gøteborg. Dersom dette er riktig kan det være et alvorlig brudd på løftene etter Lundkommisjonen om at POT ikke skal være noe meningspoliti. Dersom folk på venstresida foretar seg noe kriminelt, skal de stilles for retten. Men det faktum at fredelige demonstranter som var på feil plass til feil tid, og derfor kan ha vært anholdt på feilt grunnlag, må og skal ikke være grunnlag for at POT på ny skal drive registering uten demokratisk kontroll. Etter Lundkommisjonen var det bred enighet om at vi ikke skal ha noe meningspoliti, og at registrering på grunnlag av meninger truer retten til demokratiske ytringer. Etter Gøteborg er det kommet fram at de som ble anholdt er registrert i Schengen Information System (SIS). Da Schengenavtalen ble behandlet, advarte SV mot at folk som benytter seg av retten til å demonstrere, og ikke begår lovbrudd, kunne risikere å bli registrert i SIS. Jeg vil gjerne ha Justisministerens kommentar på opplysningene om at fredelige demonstranter, og som mer eller mindre tilfeldig er blitt anholdt av politiet, er blitt registerert i SIS, og om ikke dette står i motstrid til de garantier som ble gitt ved behandlingen av Schengentilslutningen.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Jeg kan forsikre om at det ikke vil bli foretatt noen form for registrering hos overvåkingspolitiet av norske statsborgere som var tilstede under demonstrasjonene i Gøteborg, uten at dette har sitt grunnlag i gjeldende overvåkingsinstruks.
Etter dagens overvåkingsinstruks § 1 har overvåkingstjenesten som oppgave å forebygge, motvirke og etterforske sabotasje og politisk motivert vold (terrorisme). Det vil derfor være på et slikt grunnlag at det kan være aktuelt å registrere personer hos Overvåkingspolitiet. Dette innebærer at det ikke vil være aktuelt å registrere noen personer kun på bakgrunn av deres holdninger eller politiske sympatier, der dette ikke gir seg utslag i vold som er eller må antas å være politisk motivert.
For bedre å markere rettsikkerheten for den enkelte er jeg opptatt av at overvåkingstjenestens hovedoppgaver fremgår direkte av loven. I tråd med dette fremmet jeg 15. desember 2000 en proposisjon for Stortinget med forslag til nye bestemmelser i politiloven, som innebærer en lovfesting av rammene for overvåkingstjenestens oppgaver, blant annet ekstremisme og politisk motivert vold, jf. Ot.prp. nr. 29 (2000-2001).
I proposisjonen viser departementet til utredningen fra det såkalte Danielsenutvalget (NOU 1998:4), som utredet det fremtidige norske overvåkingspolitiet og foreslo lovfesting av overvåkingstjenestens hovedoppgaver. Utvalget anser overvåkingstjenesten som den i utgangspunktet best egnete instans til å bekjempe voldelige ekstremistiske grupperinger. Utvalget anfører at som i terrorsakene, bør dagens praksis på dette området videreføres, slik at overvåkingstjenesten normalt vil forestå forebyggende virksomhet og skjult etterforsking, for deretter å overlate den åpne etterforskingen til det ordinære politi.
I Innst. O. nr. 89 (2000-2001) er justiskomiteen enig med departementet i at overvåkingstjenesten skal ha eneansvar for forebyggende virksomhet og skjult etterforsking når det gjelder politisk motivert vold, selv om de handlingene det dreier seg om ikke er alvorlige nok til å karakteriseres som "terrorisme".
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 29. mai i år. Loven er sanksjonert som lov 15. juni 2001 nr. 54 og vil tre i kraft 1. januar 2002.
Når det gjelder Schengenregelverket, er det i dette ikke hjemmel for å registrere personer som opptrer lovlydig, herunder ytrer seg i lovlige demonstrasjoner. Jeg legger til grunn at svenske myndigheter forholder seg til Schengenreglene, og bare registrerer dem som har og som forventes å ville fortsette å begå grove kriminelle handlinger, eller som ettersøkes internasjonalt med tanke på pågripelse og utlevering til Sverige.