Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:528 (2000-2001)
Innlevert: 29.06.2001
Sendt: 02.07.2001
Besvart: 06.07.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Det har i lengre tid vært en prosess vedrørende kaisalget i Vika og vilkårene for fiskernes salg av egen fangst direkte til forbruker, uten å ha kjøpergodkjenning.
Når kan vi vente at Fiskeridepartementets avgjørelse i denne saken foreligger og vil statsråden vurdere ta initiativ for å få implementert bestemmelsene om fiskernes salg av egen fangst direkte til forbrukerne i enten forretningsreglene eller i kjøperregisterforskriften for å sikre fiskernes og forbrukernes interesser?

Begrunnelse

Salgslagene har i dag monopol på førstehåndsomsetningen av fisk. Dette følger av råfiskloven. Fram til for noen år siden hadde også salgslagene rett til å godkjenne kjøperne av råfisken. Denne godkjennelsesordningen er nå, etter fastsettelsen av kjøperregisterforskriften, overtatt av Fiskeridirektoratet.
Det er i dag mellom 1 000 og 2 000 fiskere som selv står for salget av sin egen fangst via kaisalg. Slik regelverket er i dag må disse fiskerne enten ha kjøpergodkjenning i medhold av kjøperregisterforskriften og/eller tillatelse, dispensasjon fra forretningsreglene, fra salgslaget.
For å få kjøpergodkjenning må man ha et fast mottaksanlegg. Siden fiskerne som oftest mangler et slikt mottaksanlegg må de fleste fiskerne selge fangsten via dispensasjon fra salgslagenes forretningsregler. Disse dispensasjonsordningene er i de fleste tilfeller ikke en del av forretningsreglene eller vedtektene til salgslagene. Derfor står salgslagene relativt fritt til å fastsette vilkårene i dispensasjonsordningen.
De mellom 1 000 og 2 000 fiskerne som selger via kaisalg har som oftest ikke en alternativ omsetningsform, f.eks. mottak. Disse fiskerne har også investert store summer i fiskebåt, redskaper og utstyr. Siden mange mangler alternativ omsetningsform, er disse totalt avhengig av at regelverket vedr. kaisalget ikke er for rigid og i alle fall forutsigelig.
Kaisalget i Vika er et viktig element i det fiskeripolitiske landskapet og et utstillingsvindu for både Oslo og fiskerinæringen. Det er derfor viktig både for bybildet og for hele fiskerinæringen at dette kaisalget har vilkår som gjør at dette kan holde fram også i framtiden. Dette kaisalget skjer via dispensasjonsordning, fastsatt av Skagerakfisk S/L. Dispensasjonsordningen til Skagerakfisk S/L avviker i stor grad fra det som er vanlig hos de andre salgslagene. Det har i lengre til foregått en klageprosess angående vilkårene i denne dispensasjonsordningen. Fiskeridepartementet gjorde 11. desember 2000 vedtak om at et av vilkårene ikke hadde hjemmel i råfiskloven, etter at saken var brakt inn til departementet alt sommeren 1999. Det foregår fremdeles en klageprosess vedr. andre av vilkårene i denne dispensasjonsordningen, samtidig som Fiskeridepartementet ennå ikke har gjort vedtak angående sakskostnadene vedr. vedtaket av 11. desember 2000. Denne saken burde avklares snart på grunn av de store ringvirkningene som en utsettelse kan føre til for "fiskerinæringens" image i hovedstaden og for de impliserte fiskerne og forbrukerne som benytter seg av kaisalget.
Det burde kanskje på bakgrunnen av denne saken vurderes om ikke regelverket vedr. fiskernes salg av egen fangst direkte til forbruker, enten implementeres i råfiskloven eller kjøperregisterforskriften. Dette for å få mer forutsigelige regler og et likt regelverk i hele landet. Det burde, etter undertegnedes oppfatning, i alle fall tas initiativ til å få dispensasjonsordningen inn i forretningsreglene til salgslagene.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Fiskeridepartementet fant etter en rettslig vurdering at vilkårene knyttet til dispensasjoner for salg av egen fangst til forbruker gikk ut over de fullmakter et salgslag har etter råfiskloven. Vurderingen ble oversendt Skagerakfisk S/L i brev av 11. desember 2000. Dette utløste en prosess der Skagerakfisk S/L konkluderte med at dispensasjonsordningen skulle gis en organisasjonsmessig behandling frem mot salgslagets representantskapsmøte 4. mai 2001. På møtet ble det fattet vedtak om å gi styret i Skagerakfisk S/L fullmakt til, innenfor gitte rammer, å fastsette nærmere de endelige vilkårene for dispensasjon for salg av egen fangst direkte til forbruker. Da den organisasjonsmessige behandlingen således ville strekke seg ut over 1. mars, som var tidspunktet for når dispensasjonene for 2000 utgikk, valgte salgslaget å fastsette noen midlertidige vilkår som skulle gjelde fra 1. mars til 1. juli 2001. Begrunnelsen var omsetningsmessige forhold samt å sikre en forsvarlig ressurskontroll.

Fra vår side ble det gitt klare signaler om at saken nå lå i salgslagets hender, og at departementet ville avvente situasjonen til endelig vilkår ble vedtatt. Dette er en av årsakene til at klagen fra Indre Oslofjord Fiskerlag over midlertidige vilkår som skulle gjelde fra 1. mars til 1. juli ikke er blitt behandlet. Det må i denne sammenheng imidlertid understrekes at hovedankepunktet fra Indre Oslofjord Fiskerlag sin side var et vilkår som det etter kontakt med Skagerakfisk S/L viste seg at Fiskerlaget hadde misforstått. Klagen kom for øvrig til departementet 1. juni 2001.

De nye vilkårene for salg av egen fangst til forbruker gjelder fra 1. juli 2001. Det er disse vilkårene Indre Oslofjord nå har å forholde seg til.

Indre Oslofjord Fiskerlag har sendt to søknader om dekning av saksomkostninger. Den siste er datert 19. mars 2001 og innebærer en forhøyelse av summen som følge av ytterligere påløpte kostnader etter at den første søknaden ble sendt. Når de endelige vilkårene nå er fastsatt, vil departementet vurdere spørsmålet om dekning av saksomkostninger.

Når det gjelder spørsmålet om slike vilkår bør vurderes å tas inn i salgslagets forretningsregler, er dette noe departementet kan vurdere i lys av denne saken. Regelverket på dette område inviterer imidlertid ikke til å lovfeste slike vilkår. Bakgrunnen for det er dagens oppgavefordeling mellom forvaltningen og salgslagene. Min rolle i denne sammenhengen er å sørge for at salgslagene opptrer innenfor rammen av de fullmakter de er gitt i medhold av lov. Salgslagene innehar stor kompetanse om omsetningsrelaterte forhold. Dette er bakgrunnen for at de har fått, og bør ha fullmakter som gir dem handlefrihet til å regulere førstehåndsomsetningen til det beste for alle aktører innenfor fiskerinæringen. Samtidig må salgslagenes vilkår for dispensasjon for salg av egen fangst til forbruker også ses i sammenheng med behovet for ressurskontroll. Det er et faktum at kaisalg er vanskeligere å kontrollere enn salg gjennom godkjent kjøper. Derfor må det utformes regler som gir den nødvendige sikkerhet for en god og formålstjenlig kontroll med våre fiskeressurser.