Begrunnelse

Salgslagene har i dag monopol på førstehåndsomsetningen av fisk. Dette følger av råfiskloven. Fram til for noen år siden hadde også salgslagene rett til å godkjenne kjøperne av råfisken. Denne godkjennelsesordningen er nå, etter fastsettelsen av kjøperregisterforskriften, overtatt av Fiskeridirektoratet.
Det er i dag mellom 1 000 og 2 000 fiskere som selv står for salget av sin egen fangst via kaisalg. Slik regelverket er i dag må disse fiskerne enten ha kjøpergodkjenning i medhold av kjøperregisterforskriften og/eller tillatelse, dispensasjon fra forretningsreglene, fra salgslaget.
For å få kjøpergodkjenning må man ha et fast mottaksanlegg. Siden fiskerne som oftest mangler et slikt mottaksanlegg må de fleste fiskerne selge fangsten via dispensasjon fra salgslagenes forretningsregler. Disse dispensasjonsordningene er i de fleste tilfeller ikke en del av forretningsreglene eller vedtektene til salgslagene. Derfor står salgslagene relativt fritt til å fastsette vilkårene i dispensasjonsordningen.
De mellom 1 000 og 2 000 fiskerne som selger via kaisalg har som oftest ikke en alternativ omsetningsform, f.eks. mottak. Disse fiskerne har også investert store summer i fiskebåt, redskaper og utstyr. Siden mange mangler alternativ omsetningsform, er disse totalt avhengig av at regelverket vedr. kaisalget ikke er for rigid og i alle fall forutsigelig.
Kaisalget i Vika er et viktig element i det fiskeripolitiske landskapet og et utstillingsvindu for både Oslo og fiskerinæringen. Det er derfor viktig både for bybildet og for hele fiskerinæringen at dette kaisalget har vilkår som gjør at dette kan holde fram også i framtiden. Dette kaisalget skjer via dispensasjonsordning, fastsatt av Skagerakfisk S/L. Dispensasjonsordningen til Skagerakfisk S/L avviker i stor grad fra det som er vanlig hos de andre salgslagene. Det har i lengre til foregått en klageprosess angående vilkårene i denne dispensasjonsordningen. Fiskeridepartementet gjorde 11. desember 2000 vedtak om at et av vilkårene ikke hadde hjemmel i råfiskloven, etter at saken var brakt inn til departementet alt sommeren 1999. Det foregår fremdeles en klageprosess vedr. andre av vilkårene i denne dispensasjonsordningen, samtidig som Fiskeridepartementet ennå ikke har gjort vedtak angående sakskostnadene vedr. vedtaket av 11. desember 2000. Denne saken burde avklares snart på grunn av de store ringvirkningene som en utsettelse kan føre til for "fiskerinæringens" image i hovedstaden og for de impliserte fiskerne og forbrukerne som benytter seg av kaisalget.
Det burde kanskje på bakgrunnen av denne saken vurderes om ikke regelverket vedr. fiskernes salg av egen fangst direkte til forbruker, enten implementeres i råfiskloven eller kjøperregisterforskriften. Dette for å få mer forutsigelige regler og et likt regelverk i hele landet. Det burde, etter undertegnedes oppfatning, i alle fall tas initiativ til å få dispensasjonsordningen inn i forretningsreglene til salgslagene.