Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:552 (2000-2001)
Innlevert: 27.09.2001
Sendt: 28.09.2001
Besvart: 03.10.2001 av justisminister Hanne Harlem

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det har fremkommet i media gjennom uttalelser fra personer som antas å ha greie på det, at en rettssak mot mulige skyldige i "Bandidos-bombesaken" i Drammen ikke vil kunne gi anonymitet for ev. vitner som trenger det.
Deler justisministeren denne forståelsen av begrensningen i omfanget til den nye ordlyden Stortinget har vedtatt i § 130 i straffeloven, og vil det i så fall være nødvendig med en annerledes lovtekst som uten spesifikasjon gir retten mulighet til anonymitet for vitner der det vurderes nødvendig?

Begrunnelse

Det hevdes at fordi bombeattentatet i Drammen kommer inn under "mordbrannparagrafen" og denne ikke er nevnt i lovens ordlyd eller henvisning, så kan det ikke gis beskyttelse for vitner som måtte frykte for represalier for seg og sine fra det kriminelle motorsykkelmiljøet. Dersom denne forståelsen er riktig, vil det være et "hull" i lovgivningen som Stortinget ikke la opp til under behandling og vedtak. Tvert imot var intensjonen å sikre anonymitet til viktige vitner nettopp i saker hvor muligheten for represalier var til stede. Dersom nevnte forståelse er riktig, antar undertegnede at lovteksten bør endres slik at vi i framtiden ikke avskjærer denne muligheten for anonymitet fordi lovgiver ikke "har tenkt på" eller forutsett den eller de spesielle sakene som måtte dukke opp.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Representanten Marthinsen viser i sitt spørsmål til et avisoppslag hvor det fremkommer at det ikke vil kunne gis anonymitet for eventuelle vitner som trenger det i en sak der tiltalen gjelder "mordbrannparagrafen", dvs. straffeloven § 148.
Det er riktig at § 148 ikke er nevnt blant de bestemmelser hvor anonym vitneførsel kan benyttes. Etter straffeprosessloven § 130 a første ledd kan anonym vitneførsel bare benyttes i saker om overtredelse av "straffeloven §§ 132 a, 151 a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ, 231, 233, 266, 268 jf. § 267, § 317 jf. § 162 annet eller tredje ledd eller § 317 jf. § 268 jf. § 267 eller ved overtredelser som nevnt i alkoholloven § 10-1 tredje ledd; eller forsøk på slik forbrytelse."
I Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) ble det foretatt en grundig avveining av i hvilke situasjoner anonym vitneførsel skal kunne brukes. Spørsmålet om hvorvidt straffeloven § 148 skulle omfattes, ble uttrykkelig vurdert, se sitatet fra høringsbrevet på side 36 første spalte, hvor det heter:
"Det er et spørsmål om forbrytelser mot rikets sikkerhet (kapittel 8 og 9) og visse allmennfarlige forbrytelser bør omfattes (særlig § 148 om mordbrann mv. og § 151 a om flykapring mv.). Etter departementets mening bør bare § 151 a om flykapring mv. tas med i denne omgangen. Her er elementet av vold særlig fremtredende og vitnene vil regelmessig være tilfeldighetsvitner."
Departementet opprettholdt dette standpunktet i proposisjonen, se side 40 første spalte.
Om hvilke forbrytelser som bør omfattes av ordningen uttalte en enstemmig justiskomité i Innst. O. nr. 78 (1999-2000) på side 6 og 7:
"Komiteen ser at det kan være behov for å tillate anonym vitneførsel i flere tilfeller enn Justisdepartementet anbefaler, og komiteen vil for sin del foreslå at også bestemmelsen om produksjon, salg, oppbevaring og innførsel av et meget betydelig kvantum alkohol, jf. alkoholloven § 10-1 tredje ledd inkluderes i de typer lovbrudd der det kan føres anonyme vitner ... Komiteen er i likhet med departementet tilbakeholden med på nåværende tidspunkt å utvide anvendelsesområdet for anonyme vitner ut over dette i og med at det dreier seg om et vidtgående virkemiddel som pga. de prinsipielle innvendinger som kan reises mot anonym vitneførsel bør brukes med stor varsomhet.
Komiteen mener det vil være riktig å vurdere både dette og kriteriene for hvilke krenkelser som skal kreves før anonyme vitner kan brukes på nytt når regelen har virket en tid."
Det er planlagt en etterkontroll av ordningen med anonym vitneførsel etter at den har fått virke i fire til fem år, jf. Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) side 104. Etter mitt syn er det for tidlig å ta opp spørsmålet på ny allerede nå. De nye reglene om anonym vitneførsel ble satt i kraft 1. august 2001 og har dermed bare fått virke i vel to måneder.