Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til utviklings- og menneskerettighetsministeren

Dokument nr. 15:31 (1997-98)
Innlevert: 11.12.1997
Sendt: 11.12.1997
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 18.12.1997 av utenriksminister Knut Vollebæk

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): "En delegasjon fra Tibet har vært på besøk i Norge. I forkant tok Tibet-komiteen kontakt med UD og ba om et møte med delegasjonen. UD informerte Tibet-komiteen om at det ikke lot seg gjennomføre. En tilsvarende delegasjon skulle også på besøk til Storbritannia. Den britiske regjeringen gjorde det klart at den nektet å arrangere møter på høyt nivå hvis de ikke også ville treffe solidaritetsorganisasjonene. Synes ikke statsråden det også ville vært naturlig for Norge å stille tilsvarende krav i forkant av besøket?"

Begrunnelse

En delegasjon fra Tibet med guvernør Gyaltsen Norbu har vært på besøk i Norge. Norbu er formann av Tibet Autonome Region (TAR) og en av de høyeste embetsmenn i Tibets administrasjon, utnevnt av de kinesiske myndigheter. Han bærer derfor en betydelig del av ansvaret for det som foregår i Tibet i dag bl.a. de alvorlige bruddene på menneskerettighetene og omskoleringskampanjen i klostrene, som nå også skal utvides til byer, landsbyer og skoler.
Delegasjonens program i Norge inkluderte bl.a. møter med UD, NORAD, Miljøverndepartementet og Riksarkivet. Gjennom Stortingets Tibet-komites internasjonale nettverk ble man gjort oppmerksom på besøket fra Tibet. Det er trist at UD opprinnelig ikke hadde tatt kontakt med det tibetanske miljøet i Norge og informert og diskutert innhold og opplegg for besøket. Straks det ble kjent at delegasjonen ville komme til Norge ble det fra Tibet-komiteens side tatt initiativ for å få til møte mellom Den norske Tibet-komite og delegasjonen. Ifølge UD aksepterte ikke den kinesiske ambassade et slikt opplegg. Dette tok UD til etterretning og varslet Tibet-komiteen om at det ikke ble noe av. Etter dette avslaget tok jeg på vegne av Stortingets Tibet-komite kontakt med departementet og anmodet om et møte med delegasjonen. Dette var på fredag den 5. desember. Beskjeden tilbake var at jeg endelig skulle få svar på mandag 8. desember, to dager etter at delegasjonen var ankommet, om det lot seg gjøre (om delegasjonen ville akspetere å møte oss).
Heldigvis aksepterte delegasjonen et slik møte med Stortingets Tibet-komite. Men det er mildt sagt paradoksalt at en regjering som har løftet menneskerettighetsspørsmålene så høyt ikke satte som en klar betingelse for besøket og møte med den politiske ledelsen i UD at man også var villig til kontakt med det tibetanske miljøet i Norge.
Som UD er kjent nektet den britiske regjering å arrangere møter på høyt nivå hvis en tilsvarende delegasjon ikke også ville treffe solidaritetsorganisasjonene for Tibet. Det er etter min mening soleklart at en norsk regjering som hevder den er opptatt av menneskerettigheter også burde ha drøftet og krevd det samme av Tibetanske-delegasjonen da besøket var under planlegging. Det var åpenbart ikke regjeringen Bondeviks utgangspunkt.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Representanten Brendes spørsmål om den tibetanske guvernørs besøk, vil bli besvart av meg.
Norge har siden 1993 utviklet en bred og omfattende menneskerettighetsdialog med Kina på ulike nivåer. Dialogen har også omfattet menneskerettighetsspørsmål vedrørende Tibet. Dette er en dialog som også Dalai Lama stiller seg positiv til. Fra norsk side legger vi vekt på at utviklingen i dialogen går i positiv retning. Utenriksdepartementet merket seg at den tibetanske delegasjonen denne gangen bl.a. sa ja til et møte i Stortinget med representanter som er spesielt opptatt av situasjonen i Tibet.
Besøksutveksling har vært et viktig ledd i vår menneskerettighetsdialog med Kina. Daværende statssekretær i Utenriksdepartementet, Jan Egeland, avla offisielt besøk i Tibet 14.-18. april d.å. som del av dialogen mellom Kina og Norge om menneskerettigheter, kulturelle, økonomiske og sosiale spørsmål. Besøket av Tibets guvernør, Gyaltsen Norbu, i Norge 6.-10. desember d.å. var et gjenbesøk etter statssekretær Egelands besøk i Tibet. Guvernørens besøk skiller seg i så henseende fra det planlagte, men avlyste besøk av en tibetansk partidelegasjon til Storbritannia, som representanten Børge Brende henviser til i sitt spørsmål.
Utenriksdepartementet hadde allerede på et tidlig stadium, som et ledd i besøksforberedelsene, god kontakt med Den norske Tibet-komite. Komiteen stilte seg i prinsippet positivt til et slikt gjenbesøk innen rammen av den etablerte menneskerettighetsdialogen med Kina. Komiteen hadde et møte med statssekretær Haaland Matlry i Utenriksdepartementet 4. ds. Under dette møtet ble det anledning til en bred gjennomgang av spørsmål som komiteen er opptatt av og som den ønsket at norske myndigheter skulle ta opp med Tibets guvernør.
Jeg deler representanten Brendes bekymring for menneskrettighetssituasjonen i Tibet. Jeg kan derfor forsikre om at menneskerettighetsspørsmål og Tibet-spørsmålet generelt, herunder spørsmålet om en dialog mellom Dalai Lama og kinesiske myndigheter, ble tatt opp og utførlig drøftet både under min og statssekretær Haaland Matlrys samtale med guvernøren. Slike spørsmål sto sentralt også i den samtalen guvernøren hadde i Institutt for menneskerettigheter 9. desember. Alt i alt viser dette at besøk av denne type kan være viktig som en del av en bredere dialog.