Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:32 (1997-98) Innlevert: 11.12.1997 Sendt: 11.12.1997 Besvart: 18.12.1997 av planleggingsminister Eldbjørg Løwer
Sverre J. Hoddevik (H): "Jeg viser til vedlagte artikkel fra Aftenposten 8. desember i år med overskriften "Kraftig økning i ventelønn". Ifølge artikkelen mottar et stadig økende antall mennesker ventelønn, det skrives om en økning på 40 prosent i 1997. I fjor klarte bare 1 av 22 personer på ventelønn å skaffe seg arbeid slik at behovet for ventelønn falt bort.På bakgrunn av ovenstående vil jeg stille statsråden følgende spørsmål:Hvilken aktivitet utøves fra det offentliges side for å skaffe personer på ventelønn arbeid?Hvilke krav stilles til egenaktivitet hos personer som mottar ventelønn, herunder krav til mobilitet?
Eldbjørg Løwer: Ventelønn er en økonomisk ytelse som gis dersom en tjenestemann mister sitt arbeid uten egen skyld. Ventelønn erstatter normalt dagpenger og er en form for arbeidsledighetstrygd og administreres av Ventelønnsseksjonen i Statens pensjonskasse.Ventelønnsseksjonens siste tertialrapport av 1. august 1997 viser at 1204 personer er registrert som ventelønnsmottakere. Antall ventelønnsmottakere holdt seg på et moderat nivå frem til utgangen av 1995, hvor antallet var ca. 400 personer. Fra januar 1996 og frem til årsskiftet ble antallet mer enn fordoblet. Vi regner med at totalantallet vil øke ytterligere frem mot årsskiftet. 866 av ventelønnsmottakerne kommer fra Telenor AS. (Telenor AS er utenfor statlig tariffområde, men i "Lov om omdanning av forvaltningsbedrifta Televerket til aksjeselskap" §6, ble det bestemt at tjenestemannslovens regler om fortrinnsrett og ventelønn skulle gjelde for dem som ved overgangen var arbeidstakere i Televerket, frem til 1.11.1997. Ordningen ble i høst av Samferdselsdepartementet forlenget frem til 1.11.1998.)For å få ventelønn kreves bl.a. at tjenestemannen er fratrådt stillingen og ikke kan få "annet høvelig arbeid" i virksomheten. Det kreves videre at en ventelønnsmottaker står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. I det ligger at vedkommende skal ha samme bistand og oppfølging fra arbeidsformidlingen som andre arbeidsledige. På bakgrunn av den dramatiske utviklingen av antall ventelønnsmottakere fant PSD, ved årsskiftet 96-97, behov for, i samarbeid med KAD og Arbeidsdirektoratet, å se nærmere på mulighet for ytterligere bistand fra Arbeidsmarkedsetaten til ulike grupper overtallige i staten.Følgende har kommet ut av dette: Iretningslinjene "Personalpolitikk ved omstillingsprosesser" beskriver et eget kapittel a-etatens servicetilbud med oppfordring til statens arbeidsgivere om å motivere overtallige til å bruke arbeidsformidlingen. Arbeidsdirektoratet har innført "søkeord" på ventelønnsmottakere i sitt datasystem, noe som vil gjøre det mulig for direktoratet å ha oversikt over den service som blir gitt. Arbeidsdirektoratet har sendt brev til samtlige arbeidskontor med informasjon om ventelønnsmottakere og at de skal følges opp på lik linje med andre arbeidssøkere. Arbeidsgiveravdelingen i PSD har invitert til et samarbeidsseminar i februar 1998 der Ventelønnsseksjonen, Arbeidsavdelingen og Arbeidsdirektoratet er invitert til å delta. Tema på seminaret vil være ytterligere å klarlegge gjensidige forventninger når det gjelder håndtering av overtallige fra staten. Målet er at seminaret kan bidra til sterkere innsats for å oppnå mindre tilstrømning og større gjennomstrømning til ventelønnsregisteret. Det er dessuten nylig inngått et samarbeid på landsbasis mellom Posten Norge BA og Arbeidsformidlingen.Jeg har tro på at den nye organiseringen av mitt departement, med Arbeidsavdelingen integrert, vil ha positiv innvirkning på samarbeidet på dette området.I tillegg til den formidling som skal skje gjennom arbeidsformidlingen gjør også Ventelønnsseksjonen en innsats for å formidle overtallige fra staten.Det satses mye på å finne løsninger for den enkelte overtallige, både internt i virksomhetene, fra Ventelønnsseksjonen og Arbeidsformidlingen. Når vi likevel ser en dramatisk økning, skyldes det at det alltid vil være grupper som det, blant annet av årsaker som alder, geografi og "mismatch" i kompetanse, vil være vanskelig å finne løsninger for. 90 % av gruppen som mottar ventelønn er over 50 år, og over halvparten av disse er kvinner. Det har vist seg meget vanskelig å få personer over 50 år formidlet, både til andre statsstillinger og på det åpne arbeidsmarkedet. Vi vurderer derfor kontinuerlig nye angrepsmåter og tiltak i det statlige omstillingsarbeidet.Spm. 2:Hvilke krav stilles til egenaktivitet hos personer som mottar ventelønn, herunder krav til mobilitet?Som det fremgår ovenfor er jobbsøking og egenaktivitet en forutsetning for å motta ventelønn.Ventelønnsmottakere må som nevnt stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reelle arbeidssøkere og ha aktiv jobbsøking som et av hovedvilkårene for å motta trygd. Statens pensjonskasse ved Ventelønnsseksjonen må følge opp dette som en del av sitt forvalteransvar. Ventelønn skal bortfalle ved vegring mot å ta i mot tilbud om høvelig arbeid og/eller arbeidsmarkedstiltak. Siktemålet er at staten skal legge til grunn de samme prinsipper som Arbeidsmarkedsetaten også når det gjelder krav til mobilitet.