Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:10 (2001-2002)
Innlevert: 24.10.2001
Sendt: 24.10.2001
Besvart: 01.11.2001 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Kampen mot terrorisme kan bare vinnes gjennom en kombinasjon av diplomatiske, økonomiske og militære virkemidler. Senterpartiet ønsker økt fokus på det langsiktige arbeidet og mener at Norge bør bruke sin plass i Sikkerhetsrådet til å arbeide for at det sammenkalles til en spesialsesjon om terrorisme i FNs generalforsamling.
Vil utenriksministeren arbeide for avholdelse av en spesialsesjon om terrorisme i FNs generalforsamling?

Begrunnelse

Kampen mot terrorisme kan bare vinnes gjennom en kombinasjon av diplomatiske, økonomiske og militære virkemidler som det er bred internasjonal enighet om. Dette er et langsiktig og krevende arbeid.
I disse dager er hovedfokuset på de militære virkemidlene i kampen mot terrorisme. For å understreke betydningen av det langsiktige diplomatiske og økonomiske arbeidet, bør det sammenkalles til en spesialsesjon om terrorisme i FNs generalforsamling. Norge bør, med utgangspunkt i sitt sete i Sikkerhetsrådet, ta et slikt initiativ.
En spesialsesjon av generalforsamlingen vil kunne sette fokus på de underliggende årsakene til hvorfor terrorisme oppstår og hvilke tiltak som må iverksettes for å komme terrorisme til livs. Senterpartiet erkjenner at det er meget krevende å komme fram til en internasjonal forståelse om dette. Det er imidlertid helt avgjørende for at kampen mot terrorisme skal bli effektiv, at spørsmålet drøftes internasjonalt og at tiltak som iverksettes mot terrorisme oppfattes som legitime. Det er kun gjennom FNs organer man vil kunne etablere noen felles virkelighetsforståelse om spørsmålet.
FNs Sikkerhetsråd har i resolusjon 1373 vedtatt en rekke krevende tiltak for å bekjempe terrorisme. Disse omhandler tiltak for å stoppe finansieringen av terrorisme, utveksling av informasjon, styrking av grensekontroll osv. Medlemslandene har fått 90 dager til å følge opp resolusjonen. Tiltakene er kloke og viktige. Problemet er at en rekke land ikke har administrative strukturer eller finansielle muligheter til å følge opp resolusjonen. En spesialsesjon vil dermed også kunne sette fokus på virkemidler som må settes inn for at resolusjonen skal kunne bli fulgt opp i praksis.
Senterpartiet kan ikke se at avholdelse av en spesialsesjon i generalforsamlingen vil skape problemer i kompetanseforholdet mellom Sikkerhetsrådet og generalforsamlingen. Ingen stiller spørsmål ved Sikkerhetsrådets kompetanse til å håndtere den akutte situasjonen som er oppstått etter terrorbombingen mot New York og Washington 11. september d.å., men dette ekskluderer ikke at generalforsamlingen sammenkalles for å drøfte de underliggende årsakene til terrorisme og den langsiktige håndteringen av terrorisme. Dette vil snarere bidra til å gi legitimitet til den globale alliansbygging som er nødvendig for å finne effektive, langsiktige virkemidler mot terrorisme.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Sammen med en verdensomspennende koalisjon av land og organisasjoner er vi engasjert i en kamp mot internasjonal terrorisme. Dette er en kamp vi ikke har råd til å tape.
Når fokus nå er rettet mot Afghanistan, skyldes dette at de ansvarlige bak terroranslagene mot USA, Osama bin Laden og hans nettverk, skjuler seg i Afghanistan og støttes av Taliban-regimet.
De amerikansk-ledete militære aksjonene i Afghanistan er rettet mot bin Laden og hans støttespillere. Man gjør sitt ytterste for å unngå å ramme sivilbefolkningen.
Norge står også fullt og helt bak de militære operasjonene. Osama bin Laden og hans støttespillere kan ikke bekjempes uten bruk av militære maktmidler. Vi må bruke den tiden som er nødvendig for å ramme terroristene og deres nettverk, og vi må legge til grunn at de militære tiltakene vil kunne bli langvarige.
De militære tiltakene vil bli videreført til terroristnettverkene er vesentlig svekket eller uskadeliggjort.
Parallelt med de militære tiltakene pågår et omfattende arbeid for å bekjempe terrorisme innen FN, NATO, EU og andre organisasjoner. Norge deltar i og støtter dette arbeidet fullt ut. I EU-sammenheng gjelder dette særlig samarbeidet innenfor Schengen og Europol.
Jeg er enig i at kampen mot terrorisme bare kan vinnes gjennom en bred og langsiktig strategi, med bruk av et bredt spekter av virkemidler, både militære, politiske, diplomatiske, rettslige, finansielle og humanitære.
For øyeblikket er det fokus på militære tiltak og på å avhjelpe den akutte humanitære krisen i og rundt Afghanistan. Vi må også gjøre alt det som er mulig for en målrettet humanitær innsats overfor de internt fordrevne og afghanske flyktninger i nabolandene.
Samtidig har generalsekretær Annan gjenoppnevnt Lakhdar Brahimi som sin spesialrepresentant for Afghanistan nettopp med henblikk på behovet for langsiktige politiske løsninger.
FNs generalforsamling vedtok allerede 12. september en resolusjon som fordømmer terrorhandlingene, ber om at de skyldige og deres støttespillere straffes og oppfordrer til internasjonalt samarbeid for å forhindre terrorhandlinger. Generalforsamlingen avsluttet 5. oktober en ukelang plenumsdebatt om "Tiltak for å eliminere terrorisme". Forhandlingene om en helhetlig og generell konvensjon om terrorisme er gjenopptatt i Generalforsamlingens 6. komité. Jeg forventer også at terrorisme vil stå sentralt under den utsatte generaldebatten i FN 10. - 16. november.
Debatten i FNs generalforsamling tidlig i oktober viste bredden i den internasjonale kampen mot terrorisme, og understreket at dette er et globalt anliggende. Debatten viste også at det var bred enighet om at FN, som globalt organ, har en nøkkelrolle, og at første skritt på veien må være ratifikasjon og gjennomføring av eksisterende internasjonale instrumenter. Neste skritt må være å bygge ut det rettslige rammeverket ved en helhetlig konvensjon om terrorisme.
FNs Sikkerhetsråd har konstatert at terroranslagene mot USA 11. september utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet har i resolusjon 1373 pålagt FNs medlemsland en rekke tiltak for å bekjempe terrorisme, ikke minst på finansieringssiden. Sikkerhetsrådet har også nedsatt en egen komité for å følge opp de aktuelle tiltakene.
En spesialsesjon i FN-regi om terrorisme skulle presumptivt først og fremst kunne møte et behov for bred koalisjonsbygging og politisk mobilisering mot terrorisme. Jeg mener at dette behovet er og blir vel ivaretatt under den pågående generalforsamlingen. Det konkrete rettslige arbeidet i Generalforsamlingens 6. komité og Sikkerhetsrådets oppfølging, ville uansett ikke være aktuelle emner for en spesialsesjon. Jeg minner i den anledning om at det er Sikkerhetsrådet som har ansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Samtidig mener jeg det er en ikke ubetydelig risiko for at en spesialsesjon ville kunne bli mer splittende enn samlende. På det nåværende tidspunkt anser jeg det derfor ikke som formålstjenlig å arbeide for avholdelse av en spesialsesjon om terrorisme i FNs generalforsamling.