Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:27 (2001-2002)
Innlevert: 13.11.2001
Sendt: 14.11.2001
Besvart: 20.11.2001 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Mener statsråden at han ikke kan bruke budsjettet som virkemiddel for å redde norske sjøfolks arbeidsplasser, bygger Regjeringen sin maritime næringspolitikk på fromme ønsker om at kapitalen vil bli i landet med dårligere rammevilkår enn i våre naboland, og hva mener statsråden er et akseptabelt nivå for det han kaller subsidiering av næringsvirksomhet i Norge?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet la i sitt budsjett for 2002 opp til at ferjerederier i utenlandsfart skulle få samme rammevilkår som i våre naboland. Dette har stor betydning for å bevare arbeidsplassene i Norge. Til Fædrelandsvennen uttalte nærings- og handelsministeren 12.11.01 at "regjeringen ikke fant plass til å innføre ordningen for sjømannskatt som svenskene og danskene har". Videre uttaler han: "Innenfor budsjettrammen klarte vi ikke å få det til denne gangen. Jeg håper inderlig at de kan fortsette virksomheten i Norge under gjeldende vilkår". Videre: "Jeg ser at Color Line kan få problemer med å ha skipene under norske flagg slik konkurransesituasjonen er. Men jeg har ingen virkemidler jeg kan ta i bruk over natten". Videre: "Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde en maritim politikk i Norge som gjør det mulig for norske rederier å seile under norsk flagg". Videre: "Spørsmålet blir hvor mye vi skal subsidiere ferjeselskapene i forhold til annen næringsvirksomhet".
Regjeringens holdning betyr at norske sjøfolk frarøves muligheten til å konkurrere med andre lands sjøfolk om arbeidsplassene. Andre europeiske skipsfartsnasjoner har tilrettelagt forholdene for sine sjøfolk, og norske sjøfolk står igjen som tapere.
Tillitsvalgte i Color Line og Fjord line hevder at 2 500 arbeidsplasser står i umiddelbar fare. De sier: "Norske utenriks fergerederier truer nå med utflagging til Danmark eller Sverige. Dette medfører at 2 500 arbeidsplasser i Norge går tapt. I tillegg vil dette medføre ringvirkninger for underleverandører i Norge. Hvis utviklingen får fortsette og rederinæringen flagger ut, vil 20 000 arbeidsplasser i Norge bli berørt, de fleste i Kyst-Norge". Dette er svært alvorlig for en sjøfartsnasjon som Norge.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Statsbudsjettet er et av flere viktige virkemidler der staten kan bidra med gode rammebetingelser til næringslivet, herunder også de maritime næringer. Samarbeidsregjeringen har derfor lagt stor vekt på tiltak som bidrar til konkurransedyktige vilkår for næringslivet. Fjerning av dobbeltbeskatning av utbytte, økning av fondet for Forskning og nyskaping og forbedrede vilkår for skattefradrag for FoU er i denne sammenheng viktige tiltak. Målene for den økonomiske politikken er bl.a. gjennom en ansvarlig finanspolitikk å kunne bidra til å dempe rentenivået. Samarbeidsregjeringens næringspolitikk for de maritime næringer tar således utgangspunkt i at det er en rekke forhold som utgjør den samlede konkurransekraft for det maritime miljø.
Når det gjelder den særskilte rederibeskatningen, er det ikke foreslått endringer.
Næringstilpassede rammebetingelser, kan i den situasjonen vi har i dag med lav arbeidsledighet, bidra til at bransjer som ikke mottar statlig støtte blir tappet for arbeidskraft til fordel for de subsidierte næringene. Vi ønsker en politikk hvor bruk av næringstilpassede virkemidler veies nøye.
Når det gjelder refusjonsordningen for sjøfolk har Regjeringen i tilleggsproposisjonen valgt å foreslå at ansatte i petroleumsvirksomhet og brønnbåter fortsatt skal være omfattet av en refusjonsordning, etter at Arbeiderpartiregjeringen foreslo å ta ut disse fartøysgruppene. Fartøyer knyttet til petroleumsvirksomhet har blant annet et stort antall opplæringsstillinger på sine skip.
Den maritime besetning i norske fergerederier i utenriksfart er omfattet av dagens refusjonsordning. Etter nylige regelendringer i våre naboland, som også omfatter den ikke-maritime besetning, har norske fergerederier i utenriksfart fått en mer utsatt konkurranseposisjon enn tidligere, sammenlignet med Danmark og Sverige.
Samarbeidsregjeringens forslag innebærer det samme utgiftsnivå over statsbudsjettet knyttet til norske sjøfolk, som i Arbeiderpartiregjeringens forslag.