Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:40 (2001-2002)
Innlevert: 22.11.2001
Sendt: 23.11.2001
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 03.12.2001 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Den amerikanske presidenten ønsker å stille terrorister for en amerikansk militær domstol hvor det ikke stilles krav til åpenhet eller offentliggjøring av bevis. Den eneste ankeinstans vil være den amerikanske president. Dette er klart i strid med menneskerettighetene og internasjonal rettsorden.
Mener statsministeren at denne form for rettergang vil tjene kampen mot terrorisme, og vil statsministeren ta saken opp med amerikanske myndigheter?

Begrunnelse

For å holde den internasjonale alliansen mot terrorisme samlet, er det etter Senterpartiets oppfatning avgjørende viktig at rettergangen mot Osama bin Laden, og eventuelt andre terrorister, foregår på en slik måte at den oppfattes som legitim av hele det internasjonale samfunnet.
Rettergang i en amerikanske militærdomstol som går på tvers av menneskerettighetene vil ikke, og bør ikke, oppfattes som legitim av denne alliansen. I Stortingets spørretime 21. ds. tok ikke utenriksministeren avstand fra bruk av militærdomstol slik den er presentert fra amerikansk side. Dette vekker naturlig nok reaksjoner fordi Norge tradisjonelt har holdt fanen høyt for å forsvare menneskerettighetene og en internasjonal rettsorden. Det er grunnlag for å spørre om vi nå ser konturene av en endret norsk menneskerettighetspolitikk.
Etter Senterpartiets mening bør man fra norsk side ta skarp avstand fra rettsforfølgelse som ikke baserer seg på anerkjente rettsstatsprinsipper, enten det angår terrorister eller andre. Den mulighet amerikanerne nå har gitt seg sjøl til å anvende militærdomstol, bør derfor tas opp med amerikanske myndigheter med utgangspunkt i at anvendelse av domstolen vil bryte mot menneskerettighetene, rettsstatsprinsipper og at det vil svekke den internasjonale alliansen mot terrorisme. Anledningen bør også brukes til å understreke overfor amerikanerne hvor viktig det er at den internasjonale straffedomstolen kommer på plass, slik at saker av den karakter vi så i New York og Washington 11. september kan håndteres innenfor rammen av en internasjonalt akseptert domstol.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Spørsmålet fra representanten Åslaug Haga er stilet til statsministeren. Han har bedt meg om å besvare spørsmålet.

Kampen mot terrorisme må føres på mange fronter. Det er klart at et sterkt og omfattende internasjonalt samarbeid er av avgjørende betydning i det langsiktige arbeidet med å bekjempe internasjonal terrorisme. FN må spille en sentral rolle i dette arbeidet, og fra norsk side slutter vi helt og fullt opp om Sikkerhetsrådets resolusjoner, som forplikter alle medlemsland til å samarbeide i jakten på de ansvarlige for terroranslagene og deres støttespillere.

I begrunnelsen til ditt spørsmålet viser du til "hvor viktig det er at den internasjonale straffedomstolen kommer på plass slik at saker av den karakter vi så i New York og Washington 11. september kan håndteres innenfor rammen av en internasjonal straffedomstol".

Som jeg sa i Stortingets spørretime den 21. november, dreier terrorangrepene seg om anslag mot USA, og da er det utvilsomt slik at USA har straffejurisdiksjon i forhold til disse handlingene og dermed i utgangspunktet kan stille de ansvarlige for amerikanske domstoler.

Når det gjelder Den internasjonale straffedomstol, er det viktig å ha klart for seg at denne ikke er ment å være til erstatning for nasjonale retterganger. Den er derimot ment som et sikkerhetsnett der straffefrihet råder, fordi en stat selv ikke vil eller kan gjennomføre straffeforfølgning. Dette er jo ikke situasjonen her.

Vår holdning når det gjelder Den internasjonale straffedomstol, som man regner med vil bli etablert i løpet av neste år, ligger fast. Domstolskonseptet får stadig økende oppslutning, og vi håper at også de stater som har gitt uttrykk for tvil med hensyn til domstolens evne til å operere på et objektivt og upolitisk grunnlag, etter hvert vil revurdere sin holdning og slutte opp om domstolen. Vi fører selvsagt en løpende dialog, også med USA, om dette.

Dekretet som ble undertegnet av president Bush den 13. november, er et ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. Jeg har forståelse for at man i USA ønsker å pågripe de ansvarlige og få brakt dem for retten snarest mulig. Presidentens dekret må sees i lys av dette. I utgangspunktet er det da amerikansk lovgivning som gjelder. Fra amerikansk side begrunnes dekretet bl.a. med behov for å sikre effektiv pågripelse og straffeforfølgning av terrorister, og hensynet til ivaretakelse av nasjonale sikkerhetshensyn.

La meg først kommentere dekretets innhold. Det er en fullmaktslov og må utfylles gjennom nærmere regler. Dekretet åpner for at personer som ikke er amerikanske borgere og som mistenkes for å stå bak terroraksjoner mot USA, samt deres støttespillere, skal kunne stilles for amerikansk militær domstol i stedet for sivil domstol. Rammen for dekretet er straffeforfølging av de ansvarlige for terrorhandlingene 11. september, og de individer som har medvirket til disse eller for øvrig aktivt støtter de som står bak ugjerningene. Bruk av militære spesialdomstoler vil bare kunne skje etter en konkret beslutning i hvert enkelt tilfelle. Militærdomstolene vil legge amerikanske straffereaksjoner til grunn. Dette innebærer at tiltalte som blir funnet skyldige, kan få dødsstraff.

For ordens skyld vil jeg påpeke at det for Norge ikke vil være aktuelt å utlevere personer som risikerer å bli dømt til døden i et annet land. Det ville være i strid med våre menneskerettighetsforpliktelser.

Den amerikanske regjeringen viser til at bruk av militære domstoler, også overfor sivile, i den spesielle situasjon vi her står overfor, er i full overensstemmelse med folkeretten.

Selv om det tidligere har vært en diskusjon i hvilken utstrekning militære domstoler kan anvendes overfor sivile, må det avgjørende etter folkeretten være hvorvidt grunnleggende rettssikkerhetsgarantier er ivaretatt. De uklarheter som dekretet har skapt på sistnevnte punkt har ført til debatt, ikke bare her hjemme, men ikke minst i USA. Der gjennomføres det nå høringer i Senatet der også justisminister Ashcroft er innkalt. Særlige spørsmål er reist hva angår sentrale rettssikkerhetsprinsipper. Viktige rettssikkerhetsgarantier er bl.a. krav om uavhengige og upartiske domstoler, prinsippet om at tiltalte antas å være uskyldig inntil det motsatte er bevist, retten til å kunne forsvare seg, herunder å ha en forsvarer, retten til å anke en avgjørelse til en høyere domstol og nødvendig offentlighet i rettergangen. I gjennomføringen av offentlighetsprinsippet må det for øvrig i enkelte situasjoner foretas en avveining mot hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser og behovet for vitnebeskyttelse.

Jeg skal ikke legge skjul på at dekretet reiser spørsmål knyttet til enkelte grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, bl.a. vedrørende retten til å anke og nødvendig offentlighet i rettergangen. Når det gjelder spørsmål om offentlighet, viser jeg for øvrig til at representanten fra det amerikanske justisdepartementet i den første høringen i Senatet 28. ds., ga uttrykk for det ikke medfører riktighet at sakene for domstolene vil bli ført i hemmelighet. Det ble bekreftet at man tar sikte på offentlighet i den utstrekning dette er forenlig med hensynet til beskyttelse av sikkerheten til de involverte, militære hemmeligheter og følsom etterretningsinformasjon. Det ble videre understreket at disse hensyn regnes å bli vurdert nøye i forbindelse med den nærmere utforming av regelverket.

Et arbeid som nå pågår for fullt.

Det er først når det konkrete regelverket er utformet at vi fullt ut kan vurdere hvordan rettssikkerhetsprinsippene vil være ivaretatt. Av dekretet framgår det at rettergangen skal være fullstendig og rettferdig. Jeg forutsetter at dette vil være retningsgivende for den nærmere utformingen av regelverket.

Det er klart at dekretet må anvendes innenfor de rammer som følger av folkeretten. USA må selvsagt overholde sine internasjonale forpliktelser, og jeg har tillit til at det nærmere regelverket vil bli utformet i samsvar med menneskerettighetene og øvrige internasjonale forpliktelser. At grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir sikret må ligge til grunn for enhver rettsforfølgning.

For øvrig vil saken bli reist under statsministerens besøk i Washington 3.- 5. desember.