Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til helseministeren

Dokument nr. 15:78 (2001-2002)
Innlevert: 14.12.2001
Sendt: 17.12.2001
Besvart: 21.12.2001 av helseminister Dagfinn Høybråten

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Den siste tids medieoppmerksomhet på feilbehandling av nakke- og kjeveslengpasienter nødvendiggjør en redegjørelse av hva som gjøres for å avhjelpe disse pasientene og hvorledes man kan forbedre og videreutvikle tilbudene overfor denne pasientgruppen.
Hvorledes har statsråden tenkt å hjelpe denne pasientgruppen, og vil det utarbeides en handlingsplan for å forbedre og videreutvikle tilbudene overfor pasienter med nakke- og kjeveslengskader?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Som påpekt av representanten Karl-Anton Swensen i hans spørsmål til meg har det i den senere tid vært betydelig oppmerksomhet i media om mulig feilbehandling av nakke- og kjeveslengpasienter. Innledningsvis vil jeg benytte anledningen til å understreke at det sannsynligvis her dreier seg om en lite prioritert pasientgruppe, som det er behov for å bedre tilbudet til.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har tidligere avlevert en rapport om nakkeslengskade, diagnostikk og evaluering (SMM-rapport 5/2000, bestilt av Sosial- og helsedepartementet). En hovedkonklusjon var der at "Vi står derfor fortsatt med ufullstendige forklaringer på denne tilstanden, og behovet for videre forskning på området er åpenbart. Det er også nødvendig med økt innsikt i nakkens normalfysiologi og utvikling av kroniske smerter generelt." For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at denne rapporten tar for seg nakkeskader uten påvisbare skader.

Spørsmål om forsvarlighet i behandlingstilbud og mulig feilbehandling er i første instans en oppgave for tilsynsmyndigheten, dvs. fylkeslegene og Statens helsetilsyn. Jeg kan opplyse at Statens helsetilsyn i brev av 05.07.01 henvendte seg til SMM med anmodning om "en vitenskapelig basert gjennomgang av en nærmere angitt operasjonsmetode utført av dr. Abbas Montazem i Tyskland." Av svaret fra SMM av 10.10.01, fremgår at spørsmålet fra Helsetilsynet ikke kan besvares ut fra den vitenskapelige litteratur som dr. Montazem og medarbeidere selv har publisert. Den foreløpige konklusjonen fra SMM er at det er vanskelig å vurdere kvaliteten til den behandlingen dr. Montazem gir ut fra de vitenskapelige arbeider han selv har publisert.

Basert på denne foreløpige konklusjonen fra SMM avholdt Sosial- og helsedepartementet 18.10.01 et møte om dette sakskomplekset med representanter fra forskjellige relevante faginstanser. Hensikten var å få fram konkrete planer for å bedre behandlingstilbudet til pasientgruppen. Møtet konkluderte med at øvre del av nakken rent generelt er et "risikabelt område" å operere i, at vi trenger mer kunnskap for bedre å kunne tilby nakkepasientene best mulig behandling. Etter møtet har departementet mottatt flere konkrete forslag til tiltak, som nå er til vurdering. Et mulig prosjekt med "second opinion" av nakkeskadde i utlandet og en eventuell full metodegjennomgang av dette sakskomplekset fra SMMs side inngår i disse vurderingene. I tillegg kan det være aktuelt å etablere et senter ved ett eller flere regionsykehus som har spesielle kompetanser på området.

Jeg kan for øvrig også opplyse at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger har tatt opp spørsmålet om kompetansen i behandling av pasientgrupper med kjevesleng. Hvorvidt en handlingsplan kan være aktuell, er for tidlig å si noe om nå. Avslutningsvis vil jeg få understreke at de to aktuelle pasientgruppene representerer store faglige utfordringer. Det nye Sosial- og helsedirektoratet vil etter omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning per 01.01.02 arbeide videre med disse spørsmålene, og jeg vil sørge for at arbeidet blir gitt den nødvendige prioritet.