Skriftlig spørsmål fra Ursula Evje (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:92 (2001-2002)
Innlevert: 19.12.2001
Sendt: 21.12.2001
Besvart på vegne av: Utdannings- og forskningsministeren
Besvart: 09.01.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Ursula Evje (Uav)

Spørsmål

Ursula Evje (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å få startet kvalitetsutvikling og kvalitetskontroll i norsk skole for å komme på et tilfredsstillende internasjonalt nivå?

Begrunnelse

Gjennom flere år har det kommet signaler om at noe er alvorlig galt i den norske utdanningen. OECD-rapporten som nylig ble offentliggjort, avslører norske skolebarns manglende lese- og skriveferdigheter, matematikkunnskaper samt en utagerende adferd som synes å bre om seg. Det store mangfoldet av ulike rapporter som har blitt publisert de senere år om alvorlige problemer i den norske skolen krever en gjennomgang av innholdet i opplæringssystemet.
Det er ikke noe som tyder på at den norske befolkning er mindre mottakelige for læring eller er mindre intelligente enn før. Undervisningsmetodene, pedagogikken, og de resultater som er avdekket gjennom undersøkelser må komme i søkelyset.
Statsråden inviterte i VG 6/12-2001 befolkningen til debatt om hvordan norsk skole kan gjøres bedre. Dette er et prisverdig initiativ, men folk har gjennom valgresultatet denne høsten sagt sitt. Det ønskes forandring og kvalitativt faglig gode resultater, også i skolen.
Nå er det et politisk flertall for å se på nye løsninger som kan heve og sikre kvaliteten i utdanningssystemet. Det burde derfor være unødvendig å vente helt til det nye kvalitetsutvalget har kommet med sin innstilling 1. april 2003. Vedtakene i Mjøs-utvalgets innstilling gir en god mulighet til å iverksette tiltak ovenfra i utdanningssystemet, og videreføre disse prinsipper videre gjennom hele utdanningskjeden.
Aftenposten skrev 25/11-2001 om en undersøkelse som viser at én av tre hovedfagsstudenter ved Universitetet i Oslo gir opp underveis. Verst er ressurstapet ved det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, hvor under halvparten av studentene fullfører sin påbegynte utdannelse.
En hovedfagsstudent i pedagogikk ved det Utdanningsvitenskapelige Fakultet sier til avisen "mye kunne vært gjort annerledes for å ivareta studentene. - Mange er nok frustrert over for lite oppfølgning, og hopper av når de føler at de ikke får god nok hjelp." Når frafallet er så stort på universitetet generelt, og på Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet spesielt, må det være alarmerende.
Sistnevnte fakultet burde være selve fyrtårnet for resten av utdanningssystemet, når det gjelder undervisningsmetoder og læringseffektivitet. Dette kan være et alvorlig varsku om at utdanningskjeden ikke fungerer tilfredsstillende.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: OECD-rapporten som nylig ble offentliggjort, viste at norske skoleelever ikke markerer seg i toppsjiktet i lese-, naturfag- og matematikkferdigheter, men plasserer seg på gjennomsnittet sammenliknet med elever i andre OECD-land. Dette kan vi ikke si oss tilfreds med, og jeg vil gjøre mitt for å øke kvaliteten på opplæringen.
Et av de tiltakene som er fremmet fra Regjeringens side for å bedre norske elevers lese- og skriveferdigheter, er å øke timetallet i norsk med tre timer på småskoletrinnet. Det er viktig at vi samtidig følger opp med bruk av kvalitetsvurderinger i opplæringen, slik at vi kan følge med på utviklingen i elevenes ferdigheter. Norge deltar i flere internasjonale undersøkelser om læringsutbytte. PISA (Programme for International Student Assessment) er en av disse, men i tillegg kan nevnes TIMMS (Third International Mathematics and Science Study), PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) og SITES (Second International Technology in Education Study). I tillegg til å delta i internasjonale undersøkelser er det viktig at vi utvikler gode norske kvalitetsindikatorer, slik at vi kan følge utviklingen nasjonalt. Departementet legger stor vekt på at indikatorene skal være i tråd med målene i opplæringen.
Den statlig finansierte satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen er konsentrert om kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, forsøk og vurdering, samt pedagogisk bruk av IKT. Det legges vekt på en innsats lokalt, der disse virkemidlene samordnes. Kvalitetsutviklingen skal bidra til bedre vilkår for den enkelte elevs læring og utvikling. Satsingen skal i størst mulig grad være knyttet til arbeidet i den enkelte kommune og skole.
Norge ligger på topp internasjonalt i bruk av ressurser på opplæringen. Utfra dette må vi kunne kreve at vi får adskillig bedre resultater. Når vi ikke ligger på topp i internasjonale undersøkelser om skoleferdigheter, må vi tenke kritisk på hvor vi setter inn innsatsen for å få økt kvalitet.
Som ledd i innsatsen for å få en kvalitativt bedre opplæring er det nedsatt et utvalg som skal vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. april 2003. Evalueringen av grunnskolereformen skal også være sluttført våren 2003. Dette vil gi et godt grunnlag for den videre utvikling av den norske grunnopplæringen. Det betyr imidlertid ikke at skolen ikke skal være gjenstand for fornying før våren 2003. Det pågår kontinuerlig et utviklingsarbeid lokalt. I tillegg vil sentrale utviklingsmidler bli benyttet mer systematisk til videreutdanning og til å vise frem eksempler på gode skoler.
Dårlig gjennomstrømning og høyt frafall på studietilbud ved universitetene er bekymringsfullt. Stortinget har derfor ved behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 227 (2000-2001) lagt til rette for omfattende endringer ved de høgre utdanningsinstitusjonene slik at studentene skal lykkes bedre med sine studier. Institusjonene vil styrke oppfølgingen av den enkelte student. Innføringen av et nytt finansieringssystem og endret studiefinansiering vil videre premiere kvalitet og gi økonomiske incentiver til økt gjennomstrømning. Tiltakene vil bli iverksatt senest fra og med høsten 2003.