Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:97 (2001-2002)
Innlevert: 28.12.2001
Sendt: 03.01.2002
Besvart: 09.01.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Det har i flere år vært reist tvil om vilkårene for kaisalget av fisk i Vika. Det er fremmet flere klager over disse vilkårene. Det ble 11. desember 2000 fastslått at ett av vilkårene var uhjemlet. Denne avgjørelsen utløste krav om sakskostnader. Spørsmålet om sakskostnadene har nå ligget i departementet i over ett år. Det ble 9. juli og 21. desember d.å. fremmet nye klager over dispensasjonsvilkårene.
Når kan man forvente at departementets avgjørelser i disse sakene kan foreligge?

Begrunnelse

Alt i 1992 reiste Indre Oslofjord Fiskerlag tvil om vilkårene (dispensasjonsvilkårene) for fiskernes salg av egen fangst direkte til forbruker fra kaisalget i Vika hadde det nødvendige hjemmelsgrunnlag. Dette salget skjedde, og skjer, under forutsetning av dispensasjon fra salgsordningen til salgslaget. Salgsordningen for råfisk fastsettes av salgslaget, jf. råfiskloven § 4. Dispensasjonen gis av vedkommende salgslag. Det ble særlig reist tvil om vilkåret om at fiskerne ikke hadde tillatelse til å selge sin egen fangst direkte til forbruker om den var fanget sør for en rett linje mellom Eløya og Slagentangen. Dette vilkåret var fastsatt av Skagerakfisk S/L som salgslag for Skagerakkysten og Oslofjorden.
Den 19. juli 1999 fremmet Indre Oslofjord Fiskerlag en klage til Fiskeridepartementet på Skagerakfisk S/Ls vedtak om denne "gråsonen". Det ble her hevdet at salgslagene ikke hadde hjemmel for å fastsette en slik "gråsone" i medhold av sin delegasjonsramme gitt i råfisklovens bestemmelser. Den 11. desember 2000 fastslo Fiskeridepartementet at vilkåret om "gråsonen" manglet hjemmelsgrunnlag, og således ikke var rettsgyldig. Siden klageren, Indre Oslofjord Fiskerlag, hadde fått medhold i sin klage, ble det fremmet, i medhold av forvaltningsloven § 36, krav om at sakskostnadene for denne klagebehandlingen skulle dekkes. Det ble fremmet et foreløpig krav den 15. desember 2000 om dekning av sakskostnadene. Det er senere innsendt et endelig krav. Departementet har, til tross for god tid og at saken ikke kan karakteriseres som komplisert, ennå ikke fastsatt hvor mye av sakskostnadene Indre Oslofjord Fiskerlag skal få dekket. Etter som saken var viktig for fiskerne og var juridisk komplisert, ble sakskostnadene et betydelig løft for det lokale fiskerlaget. En avgjørelse i denne saken burde kunne tas relativt raskt. Man bør ikke komme i den situasjonen at det kan skapes inntrykk av at myndighetene trenerer avgjørelsen av sakskostnadene for å hindre aktørene i å fremme sine rettmessige klager.
Etter at Fiskeridepartementet 11. desember 2000 hadde underkjent vilkåret angående "gråsonen", fastsatte Skagerakfisk S/L en ny midlertidig dispensasjonsordning for kaisalg i Vika for tidsrommet 1. januar 2001 til 31. mars 2001. Denne ble brakt inn for departementet i slutten av februar 2000. Det vises også til skriftlig spørsmål nr. 528 (2000-2001) fra Steinar Bastesen. Det kan ut fra svaret på dette spørsmålet den 1. juni 2001 skapes inntrykk av at departementet fikk kjennskap til klagen over de midlertidige dispensasjonsvilkårene. Ut fra saksdokumentene kan det derimot se ut til at departementet mottok klagen alt 29. februar 2001.
Den 9. juli 2001 fremmet Indre Oslofjord Fiskerlag klage på de ordinære dispensasjonsvilkårene, som Skagerakfisk S/L fastsatte i juni 2001. Formelt gjaldt disse bare 2. halvår 2001. Den 14. desember 2001 vedtok Skagerakfisk S/L å videreføre den samme dispensasjonsordningen også i 2002. Den 21. desember 2001 klaget Indre Oslofjord Fiskerlag også på dette vedtaket. Dette fordi vedtaket innebar en videreføring av ordningen for 2. halvår 2001 som alt var påklaget. Klagene på disse to siste sakene reiser de samme problemstillingene. Man burde kunne forvente at disse sakene ble behandlet raskere. Behandlingstiden skaper usikkerhet om viktige rammevilkår for yrkesutøvelsen til fiskerne i Indre Oslofjord.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Innledningsvis vil jeg bemerke at henvendelsen fra Indre Oslofjord Fiskerlag av 18. juni 1999 ikke var å anse som en klage i forvaltningslovens forstand. Fiskerlaget uttrykte misnøye med et styrevedtak salgslaget hadde fattet om generelle retningslinjer og vilkår ved salg direkte til forbruker. Styrevedtaket er ikke å anse som et enkeltvedtak som utløser klageadgang etter forvaltningsloven. Det var først i forhold til de midlertidige vilkårene som ble gjort gjeldende for hver enkelt dispensasjonshaver i en avgrenset periode våren 2001 at Indre Oslofjord Fiskerlag påklaget dispensasjonsvedtaket på vegne av den enkelte dispensasjonshaver, og således fremmet klage over enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand.
På bakgrunn av henvendelsen fra fiskerlaget i 1999 gjennomførte Fiskeridepartementet en rettslig vurdering. Dette resulterte i at Skagerakfisk ble anmodet om å endre ett av vilkårene for dispensasjon for salg direkte til forbruker. Skagerakfisk ønsket en organisasjonsmessig behandling av vilkårene knyttet til dispensasjonene, og fastsatte derfor midlertidige vilkår i påvente av dette. De midlertidige vilkårene utløste den første klagen i saken fra Indre Oslofjord Fiskerlag. Da fiskerlagets hovedankepunkt i forhold til de midlertidige vilkårene viste seg å være en misforståelse, valgte departementet å legge klagen til side for å konsentrere arbeidet mot Skagerakfisk for å bidra til utforming av vilkårene. Salgslaget valgte nemlig å foreta en større revisjon av vilkårene blant annet for å legge til rette for bedre kontroll med kaisalget. Skagerakfisk fastsatte de nye vilkårene i slutten av juni med virkning fra 1. juli 2001.
Indre Oslofjord Fiskerlag klaget også over disse vilkårene på vegne av dispensasjonshaverne. Klagen kom inn til Fiskeridepartementet 1. august 2001. Av ressursmessige hensyn har det dessverre ikke latt seg gjøre å realitetsbehandle denne klagen i høst. Departementet har hatt telefonisk kontakt med Indre Oslofjord Fiskerlag, og meddelte senest før jul at behandlingen av klagen først ville skje over nyttår. Jeg kan herved informere om at klagebehandlingen er i sin sluttfase, og vil bli ferdigstillet i løpet av få dager.
Når det gjelder den sist ankomne klagen fra Indre Oslofjord Fiskerlag i saken ble også den, slik vanlig saksgang i klagesaker fordrer, først sendt til Skagerakfisk for behandling. Salgslaget oversendte deretter klagen til Fiskeridepartementet og den ble mottatt 4. januar 2002. Denne klagen gjelder vilkårene knyttet til dispensasjonen som er gitt for 2002. Vilkårene her er likelydende med de som er gitt for dispensasjonene gjeldende fra 1. juli 2001. Behandlingen av denne klagen vil således knyttes opp til avgjørelsen av klagen over vilkårene som gjaldt fra 1. juli 2001.
Når det gjelder spørsmålet om saksomkostninger skal det først bemerkes at det endelige kravet kom inn til departementet 14. mars 2001. Det første kravet som ble framsatt i desember 2000, ble departementet i brev av 28. februar 2001 bedt om å legge til side da fiskerlaget mente det ville tilkomme ytterligere arbeid som ville øke kravet. Hvorvidt en part kan få dekket sine saksomkostninger avhenger av utfallet i en klagesak. På denne bakgrunnen har departementet vurdert det slik at kravet til saksomkostninger måtte vente til saken var endelig avklart. Spørsmålet om saksomkostninger blir således behandlet først etter at klagesaken er avsluttet.
I bakgrunnen for spørsmålet fra stortingsrepresentant Karl-Anton Swensen antydes det at departementet mottok klagen over de midlertidige vilkårene 29. februar 2001 og ikke 1. juni s.å. som det fremgikk av svar til skriftlig spørsmål nr. 528 (2000-2001) fra representant Steinar Bastesen. Til det vil jeg bemerke at riktignok sendte Indre Oslofjord Fiskerlag et brev til Fiskeridepartementet hvor det ble uttrykt misnøye med de midlertidig vilkårene som skulle gjelde fra 1. mars til 1. juli 2001 og som ble gjengitt i brev til dispensasjonshaverne av 19. februar 2001. Det ble imidlertid ikke fremsatt noen klage. Klagen ble først sendt til Skagerakfisk i brev av 19. mai 2001. Departementet mottok denne etter behandlingen i Skagerakfisk 1. juni 2001.