Skriftlig spørsmål fra Tove Lehre (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:104 (2001-2002)
Innlevert: 10.01.2002
Sendt: 10.01.2002
Besvart: 17.01.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Tove Lehre (SV)

Spørsmål

Tove Lehre (SV): Det er i dag vanskelig å finne nok fosterhjem, spesielt for større barn og søskengrupper. Vilkårene rundt godtgjøringen kan være et hinder for å finne mange nok familier å velge mellom. Man er ikke ansatt, men har en oppdragsavtale knyttet til den enkelte plassering. Dette innebærer at man hverken er omfattet av forsikrings- eller pensjonsordninger.
Vil statsråden ta initiativ til at det etableres ordninger som sikrer fosterforeldre forsikring og pensjon for de oppdrag de tar?

Begrunnelse

Så sant det er mulig forsøke barnevernet å styrke det enkelte barn ved å gå inn med tiltak i barnets egen familie og nærmiljø. Det er bare når dette ikke er mulig at fosterhjem blir alternativet. De barna som plasseres i fosterhjem har hatt store belastninger og det stilles derfor helt spesielle krav til dem som er villig til å stille opp som fosterforeldre. Et nesten ufravikelig krav er at en av fosterforeldrene ikke skal ha arbeid utenfor hjemmet.
I dagens samfunn er det heller sjelden at ikke begge foreldre er i arbeid utenfor hjemmet. Folk flest er bevisst på nødvendigheten av å sikre seg i forhold til sykdom og få rett til tjenestepensjon.
Fosterforeldre faller utenom de generelle rettigheter arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven. Å ta oppdrag som fosterforeldre, er ikke et alternativ til arbeid utenfor hjemmet. Dette i seg selv kan vanskeliggjøre rekrutteringen. Når det i tillegg er slik at den som er hjemmeværende med fosterbarnet heller ikke får anledning til å opparbeide rettigheter til tjenestepensjon i den tiden oppdraget varer, blir det neppe enklere å finne mange nok fosterhjem å velge mellom.
Mangel på fosterhjem fører igjen til at mange barn må vente unødig lenge i institusjoner, beredskapshjem eller må oppleve ulike akuttiltak. Det bør derfor være en målsetting å bedre rammevilkårene rundt fosterhjemmene, slik at flere ser seg i stand til å påta seg slike viktige oppdrag.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Fosterhjem er det mest brukte plasseringsalternativet når barneverntjenesten overtar omsorgen for barn. Rekruttering av gode fosterforeldre og utvikling av fosterhjemsarbeidet er følgelig en prioritert oppgave for Barne- og familiedepartementet. I dette ligger også at vi stadig arbeider for at fosterforeldrene skal få gode arbeidsvilkår.

Etter gjeldende forståelse av lovverket er ikke fosterforeldre å betrakte som arbeidstakere i arbeidsrettslig forstand. På grunn av graden av selvstendighet og arbeidets art er det mer naturlig å betrakte dem som selvstendige oppdragstakere for barneverntjenesten. Dette gjelder også de såkalte forsterkede fosterhjemmene. Også når det gjelder disse hjemmene vil formålet med plasseringen være at det skal etableres en ordning som er mest mulig lik et vanlig familieforhold. Når barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre plasseres i fosterhjem, er formålet nettopp å gi barnet et erstatningshjem i denne perioden. Barnet skal i størst mulig grad inngå i fosterfamilien som et vanlig familiemedlem og skal delta i de samme aktiviteter som familiemedlemmene for øvrig, for eksempel når det gjelder ferier.

Når barn skal plasseres i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten og fosterforeldrene inngå en avtale om henholdsvis fosterforeldrenes og barneverntjenestens plikter og rettigheter. Etter forskrifter til barnevernloven skal avtalen inngås på eget skjema utarbeidet av Barne- og familiedepartementet. I følgeskrivet om bruken av skjemaet til blant annet landets kommuner anbefaler imidlertid departementet at barneverntjenesten bruker skjemaet også når foreldrene frivillig plasserer barn i fosterhjem og når barneverntjenesten formelt godkjenner en privat plassering som fosterhjem.

Ifølge fosterhjemsavtalen har barneverntjenesten en rekke forpliktelser, herunder å tegne ulykkesforsikring for barnet. Videre skal barneverntjenesten informere fosterforeldrene blant annet om deres juridiske rettigheter. Behovet for å inngå eventuelle ytterligere forsikringsavtaler forutsettes derfor å bli vurdert i forbindelse med inngåelsen av avtalen.

Fosterhjemsavtalen er av privatrettslig karakter. Uenighet mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene om hvordan avtalen skal forstås må således løses i samarbeid mellom partene. For i størst mulig grad å unngå misforståelser oppfordres barneverntjenesten til å opplyse fosterforeldrene om hvordan den tolker punktene i avtaleskjemaet før avtale inngås, og til jevnlig å gjennomgå og reforhandle fosterhjemsavtalen, alt tilpasset den enkelte plassering. Et eksemplar av fosterhjemsavtalen med følgeskriv vedlegges til orientering.

Som oppdragstakere for barneverntjenesten har fosterforeldrene en relativt fri og selvstendig stilling i utøvelsen av sitt verv, og kommunen anses ikke å ha den styrings- og kontrollrett som er vanlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. At fosterforeldre ikke anses som arbeidstakere innebærer riktignok at de faller utenfor mange av de alminnelige regler om rettigheter i arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Begge lovverk har imidlertid bestemmelser som er utformet nettopp med sikte på å ivareta oppdragstakere som ikke kan anses som arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder eksempelvis retten til sykepenger etter folketrygdloven, samt retten til omsorgspermisjon og permisjon i forbindelse med fosterbarns sykdom etter arbeidsmiljøloven.

Det er først og fremst i barnets interesse at det skapes best mulig rammevilkår for fosterforeldrene. Myndighetenes holdning er at ingen skal tjene på å være fosterforeldre. På den annen side kan det virke urimelig hvis de som utfører omsorgsoppgaver på vegne av det offentlige ikke skal få de samme ytelsene fra det offentlige som biologiske foreldre. For å bøte på dette, og ikke minst av rekrutteringshensyn, er departementet opptatt av ytterligere å bedre fosterforeldrenes rettigheter som oppdragstakere for barneverntjenesten.

På denne bakgrunn, og også fordi rammebetingelsene for fosterforeldrene er preget av store regionale forskjeller når det gjelder deres sosiale rettigheter, tok vi høsten 2001 opp med Sosial- og helsedepartementet behovet for å avklare nærmere fosterforeldrenes rett til sykepenger, pensjonspoeng og omsorgspenger.

Det samme behovet for avklaring gjelder i forhold til arbeidsledighetsstønad og dagpenger. Mange fosterhjem er såkalt forsterket ved at en av fosterforeldrene av hensyn til fosterbarnet må slutte i annet arbeid for å være hjemme med barnet på heltid. Tapt arbeidsfortjeneste i den forbindelse vil som regel bli kompensert i form av økt arbeidsgodtgjøring til fosterhjemmet. Dersom den andre fosterforelderen blir permittert eller arbeidsledig risikerer vedkommende etter gjeldende regler på området å få trekk i dagpenger eller avkortet arbeidsledighetstrygd på grunn av den økte arbeidsgodtgjøringen som fosterhjemmet mottar.

I tråd med Barne- og familiedepartementets ønske om å bedre fosterforeldrenes stilling vil vi selvsagt søke å motvirke et regelverk som gjør at fosterforeldre får redusert sitt økonomiske grunnlag som følge av sitt oppdrag som fosterforeldre. Vi har derfor tatt problemet opp med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og har bedt om raskest mulig tilbakemelding derfra.



2 vedlegg til svar:

Vedlegg 1.

DET KONGELEGE BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENT

Landets fylkesmenn, fylkesnemnder, fylkeskommuner, kommuner

Vår ref:

99/01701- STV

Dato:

16.11.99

FOSTERHJEMSAVTALEN - NYTT AVTALESKJEMA

Vedlagt følger nytt skjema utarbeidet av Barne- og familiedepartementet til bruk ved inngåelse av avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 § 4-12 og 4-8 og forskrift av 21. desember 1992 om barn i fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem.

Barne- og familiedepartementet vil bemerke følgende:

Ved fosterhjemsplasseringer etter vedtak om omsorgsovertakelse skal avtalen inngås på dette skjemaet, jf. forskriften § 3. Det henstilles imidlertid om at skjemaet benyttes så langt det passer også ved frivillige plasseringer i fosterhjem etter barnevernloven § 4-4 femte ledd og når en privat plassering blir godkjent som fosterhjem etter § 4-7. I disse tilfellene utøver fosterforeldrene den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnets foreldre, og ikke på vegne av barneverntjenesten. Det er derfor viktig at også barnets foreldre trekkes inn med hensyn til avtalens innhold.

Plasseringer i fosterhjem er svært ulike, og skjemaet kan ikke fange opp den variasjon som finnes. Eksempelvis kan fosterhjemstiltaket opprettholdes etter barnevernloven § 1-3 inntil ungdommen har fylt 23 år. En avtale som gjelder for et barn og dets behov vil neppe være det samme som for et voksent fosterbarn. Det forutsettes derfor at barneverntjenesten i samarbeid med fosterforeldrene jevnlig gjennomgår og reforhandler avtalen, alt tilpasset den enkelte plassering.

De avtaler som inngås mellom kommunen og fosterhjemmet er av privatrettslig karakter og uenighet må løses i samarbeid mellom partene. For i størst mulig grad å unngå misforståelser bør barneverntjenesten opplyse fosterforeldrene om hvordan den tolker punktene i avtaleskjemaet før avtale inngås. Oppstår det uenighet om hvordan en inngått avtale skal forstås, kan man be fylkesmannen om bistand til å løse konflikten. Fylkesmannen kan imidlertid ikke avgjøre saker på dette området.

Det er barnets tiltaksplan som skal danne utgangspunkt for å vurdere behovet for forsterkningstiltak for barnet. Behovene vil naturlig endre seg i forhold til barnets alder, utvikling og plasseringssted. Det er derfor nødvendig å evaluere tiltakene fortløpende. Avgjørelser om tilførsel av ekstraressurser til fosterhjemmet skal reguleres gjennom fosterhjemsavtalen og ikke ved at barneverntjenesten fatter administrative vedtak selv om fosterbarn - i likhet med andre barn - har rett til hjelp gjennom det ordinære tiltaksapparatet når dette vurderes som nødvendig. I de saker hvor forsterkningstiltakene kan medføre fylkeskommunal medvirkning må kommunen kontakte fylkeskommunen slik at det er dialog mellom de parter som skal finansiere tiltaket. Det samme gjelder hvis det inngås avtale blant annet om forhøyet arbeidsgodtgjøring. Dersom avtalen medfører at krav om fylkeskommunal refusjon kan fremmes, bør fylkeskommunens vurdering av forsterkningen innhentes før tiltaket iverksettes.

Det nye avtaleskjemaet tar sikte på å avklare og å tydeliggjøre ansvarsforholdene mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene. Vi ber i den forbindelse om at fosterhjemsavtaler inngått på skjema fra januar 1993 gjennomgås og eventuelt reforhandles så snart dette er praktisk mulig med utgangspunkt i det nye avtaleskjemaet.

Med hilsen

Haktor Helland (e.f.)

Bjørn Bredesen



Vedlegg 2.

BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999

Avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse. (jf. lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 § 4-12 og 4-8 og forskrift av 21. desember 1992 om barn i fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem)

Q - 0223

Internettside: http://odin.dep.no/archive/bfdvedlegg/01/01/Q0223007.doc