Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:126 (2001-2002)
Innlevert: 17.01.2002
Sendt: 18.01.2002
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 28.01.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Kan det vurderes å innføre minimumskrav til gyldighetstiden for bud ved leilighetskjøp?

Begrunnelse

I et opphetet boligmarked har det utviklet seg en praksis med svært korte budfrister. For de fleste boligkjøpere er dette den største og viktigste investeringen de gjør, samtidig som de fleste bare er gjennom en slik prosess et fåtall ganger i løpet av livet. Dette kan være relativt kompliserte forhold der en grundig vurdering av kjøpet ofte krever både teknisk, økonomisk og juridisk kompetanse. Også boligselgerne vil oftest være interessert i at denne prosessen skjer på en seriøs måte.
Det er derfor viktig å lage et rammeverk rundt denne prosessen som gir deltakerne mulighet til å unngå feilinvesteringer. Flere tiltak kan være aktuelle i så måte, men en minimumsgrense for budenes gyldighet på f.eks. én til to virkedager, vil effektivt sikre alle impliserte parter et minimum av tid til å sjekke de ulike elementene knyttet til salgsobjektet grundigere. Dette vil kunne forebygge mange problemer i etterkant av transaksjonen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I § 3-8 første ledd i lov av 19. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling er det fastsatt at departementet kan gi forskrifter om budgivning. Bestemmelsen tar sikte på å eventuelt regulere meglerens forhold ved budgivning.

I denne forbindelse kan jeg opplyse at Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen og Norges Eiendomsmeglerforbund i fellesskap har utarbeidet et nytt sett omforente normgivende budregler, jf. pressemelding fra nevnte instanser av 25. juni 2001. Budreglene er nedfelt i "Forbrukerinformasjon om budgiving". Nytt i disse reglene er blant annet at megler skal anbefale at hver budgivers første bud har minst 24 timers akseptfrist. Der det er flere annonserte visninger anbefales at denne fristen tidligst løper fra siste annonserte visning. Det er videre fastsatt at akseptfristen ikke på noe tidspunkt i budrunden bør settes kortere enn at megleren har mulighet til å informere samtlige interessenter til eiendommen. Etter min mening bør disse bransjefastsatte reglene få virke en tid før det eventuelt vurderes å gi forskrifter om slike forhold med hjemmel i eiendomsmeglingsloven.

Finansdepartementet sendte i brev av 19. november 2001 på høring et forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven. Høringsutkastet inneholder flere lovregler som vil kunne styrke forbrukernes stilling ved boligkjøp. Det foreslås blant annet nye regler om egnethet for eiere av eiendomsmeglingsforetak og om faglig leders plikter og ansvar. Det foreslås en endring i forbudet mot å drive annen næringsvirksomhet i eiendomsmeglingsloven § 2-6 slik at forbudet utvides til å omfatte alle ansatte i eiendomsmeglingsforetak og det foreslås en bestemmelse om tilsyn med foretak som har hatt rett til å drive eiendomsmegling. Videre foreslås det en bestemmelse om at Finansdepartementet kan gi forskrifter om innsynsrett i opplysninger om bud og budgivere, samt en bestemmelse om oppretting av et tvisteløsningsorgan for å sikre at alle forbrukere i eiendomsmeglingssaker gis adgang til en utenrettslig og gratis tvisteløsning når det oppstår tvister med den som har meglet eiendommen. Høringsfristen var satt til 15. januar 2002. Finansdepartementet arbeider nå med en odelstingsproposisjon. En vil da også vurdere å foreslå å ta inn en lovbestemmelse som slår fast prinsippet om innsyn i budrunden, supplert med en hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser i forskrift.