Skriftlig spørsmål fra Torny Pedersen (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:132 (2001-2002)
Innlevert: 21.01.2002
Sendt: 21.01.2002
Besvart: 29.01.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Torny Pedersen (A)

Spørsmål

Torny Pedersen (A): Miljøvernministeren har stoppet Stoltenberg-regjeringens arbeid med å finne fornuftige løsninger, og gjøre forskriftene for snøscooterkjøring mer i samsvar med utviklingen i dagens samfunn. To ganger i siste periode har Stortinget bedt om at forskrifter for snøscooterkjøring må endres. Blant annet poengterer Stortinget at kommuner som ønsker å opprette egne løyper for snøscooter, skal kunne gjøre det.
Hva mener statsråden om å se bort fra stortingsvedtak, og når vil statsråden følge opp vedtakene?

Begrunnelse

I Innst. O. nr. 56 (1999-2000) til Dokument nr. 8:29 (1998-99) er Høyre sine merknader og forslag ganske så krasse og klare på hva de mener i saken om lov og forskriftsendringer i forhold til snøscooterkjøring.
Mindretallsforslaget til Høyre lyder som følger: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i lov om motorferdsel i utmark som gir den enkelte kommune myndighet gjennom forskrift til å opprette merkede løyper for motorferdsel, og som åpner for motorferdsel på skogsbilveier, og på vassdrag hvor det er adgang til å kjøre motorbåt."
Flertallet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til denne saken på en egnet måte, men er helt klar på at kommuner som ønsker å opprette egne løyper, skal kunne gjøre det.
Stoltenberg-regjeringen kom tilbake til Stortinget med denne saken i St.meld. nr. 24 (2000-2001). Der skriver Miljøverndepartementet at uavhengig av at man nå kjører et forsøk med snøscooter i åtte kommuner i landet, så vil Regjeringen allikevel foreta endringer i bestemmelsene om motorferdsel på vinterføre med sikte på iverksetting før neste vintersesong. Altså 2001-2002.
I Innst. S. nr. 295 (2000-2001) til St.meld. nr. 24 (2000-2001) sier komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiet, at komiteen forventer at nødvendige endringer i nasjonale forskrifter om vinterkjøring med snøscooter er på plass før neste vintersesong (2001-2002) og at Stortinget blir orientert om dette.
Statsråd Brendes orientering er at han skrinlegger hele arbeidet som den forrige regjeringen nesten var ferdig med, og velger å overse Stortingets vedtak i saken.
Når det gjelder snøscooterkjøring i dagens Norge, med ca. 48 000 solgte snøscootere, må man finne fornuftige løsninger for at fjellheimen skal kunne brukes av flere interessenter. Norsk geografi tilsier at dette er mulig, men da må man kunne opprette merkede løyper i kommuner der snøscooterkjøring er en del av vinterens aktiviteter, ikke minst for å ta hensyn til folk som ønsker fred og ro når de ferdes ut i naturen.
Snøscooteren må også kunne brukes til næringsvirksomhet i forbindelse med turisme. Dette ville være en god "attåtnæring" for enkelte næringsfattige innlandskommuner.
Stortinget har aldri ment at disse reguleringene skulle føre til mere kjøring med snøscooter, og det er også presisert i innstillingene. Grunnen til dette arbeidet fra Stoltenberg-regjeringen og komiteen på Stortinget var å få snøscooterbruken inn i mer regulerte former, samtidig som disse forskriftene ville lette kommunenes arbeid med dispensasjonssøknader, og gi de aktuelle kommunene mere selvstyre. Det er jo en del forskjeller på Bærum kommune og Hemnes i Nordland.
Året 2002 er av FN valgt til fjellenes år. Dette bør et fjelland som Norge markedsføre sterkt.
Det ville da være en utfordring for de aktuelle kommunene å regulere snøscooterkjøringen til løypetraseer og stenge av enkelte fjellområder for snøscootertrafikk. Stortinget har jo sagt at de kommunene som ønsker å opprettholde en restriktiv praksis for snøscooterkjøring, må kunne fortsette med det.
Muligheter til bruk av snøscooter er definert som distriktspolitikk i enkelte kommuner, spesielt i innlandet, og statsrådens avgjørelse er blitt mottatt med både ergrelse og skuffelse.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg har i mitt brev av 11. januar 2002 til Stortingets presidentskap omtalt Stortingets behandling av motorferdselspørsmål og herunder referert den daværende energi- og miljøkomiteens uttrykte forventning i merknads form om at nasjonal forskrift for vinterkjøring endres før neste (dvs. inneværende) vintersesong.

Jeg har også redegjort for det forberedende arbeid som har vært utført som en oppfølging av den nevnte merknaden ved å omtale endringsforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning og høringen av dette.

Det endringsforslaget som har vært på høring, har blitt møtt med en rekke motforestillinger. Det er viktig at den høringsrunden som er gjennomført blir tatt på alvor. Når det er kommet viktige innvendinger, må det være riktig å ta hensyn til disse. Særlig pekes det på en del problemer som forslaget kunne medføre i forhold til håndheving av regelverket.

I brevet til Stortinget er det lagt vekt på at det under den forrige regjering ble igangsatt en forsøksordning med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommuner. Gjennom forsøket vil det bli utprøvd om denne modellen kan gi bedre forutsigbarhet, mindre arbeidsmengde og mindre ulovlig ferdsel. Forsøket har en ramme på tre år og vil blir evaluert av Norsk institutt for naturforskning.

På denne bakgrunn er jeg kommet til at de foreslåtte endringene ikke bør gjennomføres nå. Jeg synes det er riktig å få frem erfaringer fra forsøket før vi går inn på endringer i den nasjonale forskriften.

I Sem-erklæringen slår Regjeringen fast at hovedprinsippet om forbud mot motorferdsel i utmark skal opprettholdes. Lokale forskrifter som fraviker dette hovedprinsippet skal ikke medføre fare eller ulemper for andre interesser. I dette ligger det at Regjeringen generelt er skeptisk til å liberalisere motorferdselregimet.