Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:140 (2001-2002)
Innlevert: 22.01.2002
Sendt: 22.01.2002
Besvart: 28.01.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Ifølge Sårbarhetsutvalget er Finnmark mest utsatt ved et eventuelt terroranslag/krig når det gjelder matvareberedskap. Utvalgets leder Kåre Willoch har i den situasjonen oppfordret finnmarkinger til å sikre seg på egen hånd. Etter Senterpartiets vurdering er det myndighetenes ansvar å sikre forsyningen og matvareberedskapen i Finnmark.
Vil nærings- og handelsministeren bidra til å sikre Finnmarks innbyggere forsvarlig matvaresikkerhet ved å gjenopprette ordningen med beredskapslager?

Begrunnelse

Samtlige engroslagre i Finnmark er nedlagt, og nå skal også flere av de nærmeste lagrene som for tiden ligger i Tromsø, sentraliseres til Narvik. Som statsråden vet, er avstanden mellom Kirkenes og Tromsø ca. 920 km, og mellom Kirkenes og Narvik ca. 1 200 km. Ekstreme værforhold gjør at reell transporttid kan være mye lengre enn avstanden skulle tilsi, og Finnmarks klimatiske forhold er i seg selv grunn til å drøfte matvareberedskapen i fylket. Et sentralt virkemiddel for en god matvareberedskap i Finnmark vil være å gjenopprette et beredskapslager som sikrer hele Finnmarks befolkning en trygg matvareberedskap ved eventuelle krisesituasjoner - det være seg skapt av værforhold, krig, terrorangrep eller ved atomutslipp. En gjenopprettelse av beredskapslager vil som bieffekt gi Finnmark sårt tiltrengte nye arbeidsplasser.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: I likhet med andre beredskapsområder har matvareberedskapet blitt evaluert og tilpasset det aktuelle risikobildet og de planleggingsforutsetninger for det sivile beredskap som Stortinget og Regjeringen til enhver tid har fastsatt.

Under Den kalde krigen var beredskapsplanleggingen rettet inn mot langvarig krig og en lengre avsperring av forsyningslinjene, med stor vekt på selvforsyning, eksempelvis ivaretatt gjennom oppbygging av beredskapslagre kombinert med produksjonsplaner i landbruket. På bakgrunn av de gjeldende planleggingsforutsetningene for det sivile beredskap som kom i 1995, har vi nå i forståelse med Landbruksdepartementet gått bort fra selvforsyningskonseptet, ettersom det ikke lenger forutsettes noen avsperringssituasjon eller langvarig forsyningskrise. Det legges til grunn at handelen innenlands og med utlandet i all hovedsak skal kunne foregå som normalt også i kriser, men at det må tas høyde for at det kan oppstå mindre og kortvarige forstyrrelser i tilgangen på enkelte varer. Vi fokuserer derfor nå mindre på beredskapslagre og mer på å opprettholde effektivitet i logistikksystemene i krisesituasjoner.

For å kvalitetssikre om dette prinsippet vil fungere i en krisesituasjon, gjennomfører vi risiko- og sårbarhetsanalyser for å avdekke svakheter og eventuelt finne frem til ordninger som kan gjøre det normale systemet mer robust.

På matvaresiden har vi i tråd med dette inngått et formalisert samarbeid med de største grossistsammenslutningene. Et viktig mål i dette arbeidet er bl.a. å sikre en god dialog mellom bransjen og myndighetene i krisesituasjoner.

Vi har prioritert Nord-Norge i vårt beredskapsarbeid, ettersom landsdelen er gitt prioritet i gjeldende planleggingsforutsetninger. Med utgangspunkt i dette og den uttrykte bekymring fra enkelte hold om situasjonen når det gjelder produksjon og distribusjon av matvarer i Nord-Norge, har Nærings- og handelsdepartementet fra 1999-2002 gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til hele landsdelen, i samarbeid med Landbruksdepartementet (Nord-Norge prosjektet). Prosjektarbeidet ble i innledningsfasen koordinert med arbeidet i Sårbarhetsutvalget, som våren 2001 la frem sin rapport. Prosjektet har vurdert forsyningssituasjonen ut fra kriser både i fred og krig.

Rapporten fra prosjektet har bl.a. avdekket at matvarebransjens logistikksystemer for landsdelen har en gjennomgående god leveringssikkerhet av matvarer til befolkningen, og gir et godt grunnlag for å kunne håndtere ulike typer krisesituasjoner som for eksempel fredskriser, begrenset militært angrep eller invasjon. Det fremgår imidlertid av rapporten at for å møte de ulike utfordringene i den tyngre delen av krisespekteret, som for eksempel krig, terroraksjoner eller værmessig isolerte bygder, er det viktig å gjøre forsyningssystemene mer robuste. I rapporten foreslås en rekke tiltak som skal bidra til dette.

Nord-Norge prosjektets sluttrapport sendes nå på høring. I tillegg skal Justisdepartementet snart fremlegge en stortingsmelding om samfunnsikkerhet. På grunnlag av høringsuttalelsene til Nord-Norge rapporten og behandlingen av stortingsmeldingen om samfunnsikkerhet vil det bli tatt endelig stilling til matvareberedskapet i landsdelen og behovet for nye tiltak.