Skriftlig spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:141 (2001-2002)
Innlevert: 22.01.2002
Sendt: 23.01.2002
Besvart: 31.01.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vil statsråden ta initiativ til at UDI i saker som gjeld søknad om opphaldsløyve i Noreg kan praktisera unntak frå 7 månaders regelen i openbert urimelege einskildtilfelle?

Begrunnelse

Eg viser til oppslag i Aftenposten 19. januar der det framgår at UDI i dag ikkje gir noko unntak frå dette kravet. Lesarane får meddelt eit døme på kor vanskeleg og urimeleg dagens praksis kan opplevast for ein person som har sterk tilknyting til Noreg, har familien sin her, men samstundes eit internasjonalt yrke som krev utøving utanfor landet sine grenser. § 45 i utlendingslova har si klare grunngjeving. Det same har forskrifta som stiller krav om sju månader i landet i løpet av tre år. Dømet viser etter mitt syn eit klart behov for fullmakt til UDI som gir rom for bruk av skjønn i spesielle tilfelle.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Saken det henvises til handler om adgangen til å få såkalt bosettingstillatelse i Norge og ikke oppholdstillatelse.

Ut i fra de opplysningene som har kommet frem i den saken representanten Meltveit Kleppa har tatt opp, vil vedkommende på ethvert tidspunkt ha full rett til oppholds- og arbeidstillatelse i Norge på bakgrunn av at hun da hun ble født, hadde norsk mor eller far. Hun kan også oppholde seg i Norge mens hennes søknad om opphold er til behandling, eller søke om tillatelse fra sitt hjemsted i New York.

Bosettingstillatelse gir som et utgangspunkt rett til varig opphold i landet og en generell adgang til å ta arbeid eller drive selvstendig næringsvirksomhet her. En utlending har som hovedregel rett til bosettingstillatelse når vedkommende i de siste tre årene har oppholdt seg sammenhengende i riket med en oppholds- eller arbeidstillatelse som kan danne grunnlag for varig innvandring. Kravet om sammenhengende opphold vil si at utlendingen ikke kan oppholde seg utenfor riket i mer enn syv måneder til sammen i løpet av denne perioden. Regelverket i dag har ingen generell suspensjonshjemmel fra denne hovedregelen. Utlendingsforskriften § 45 er likevel en kan-regel som gir anledning til å gi bosettingstillatelse når bestemte forutsetninger er oppfylt, blant annet når utlendingen i minst ett år har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner.

At en utenlandsk borger som arbeider internasjonalt og reiser mye, ikke umiddelbart fyller vilkårene for å få bosettingstillatelse betyr ikke at utlendingen mister sitt oppholdsgrunnlag her, men vedkommende må fornye sin tillatelse før den utløper normalt for hvert år. Ved fornyelse prøves vilkårene for videre opphold på nytt. Regelverket kan slå urimelig ut for utlendinger som har sterk tilknytning til Norge gjennom fast bopel over flere år og eventuell familie her, men som på grunn av reisevirksomhet i yrkesøyemed mister muligheten til å få en varig bosettingstillatelse og den forutsigbarhet en slik tillatelse gir.

På et generelt grunnlag vil jeg se nærmere på de ovennevnte reglene og vurdere om det er behov for endringer i regelverket på dette punkt.