Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:147 (2001-2002)
Innlevert: 25.01.2002
Sendt: 25.01.2002
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 01.02.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Vi er sjokkerte over æresdrapet i Sverige. Kjønnsbasert forfølgelse skyldes sterke patriarkalske strukturer og må bekjempes på alle måter. Den jobben må gjøres samtidig som vi må se på vår praksis overfor kvinner som har søkt om asyl i Norge på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse. Kvinner som har fått avslag, er gått i skjul og holder på å gå til grunne fordi de frykter æresdrap/tortur i sitt hjemland.
Vil statsministeren nå sørge for at de får opphold i påvente av gjennomgangen av utlendingsloven?

Begrunnelse

SV og undertegnede har gang på gang tatt opp spørsmålet om kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for asyl og opphold. Flyktningerådet og andre har pekt på det faktum at få kvinner har fått opphold eller asyl på dette grunnlaget, og mange kvinner har vansker for å bli trodd. I så måte er det paralleller til historien til mange norske kvinner som har vært utsatt for vold og mishandling, men som har hatt vansker med å bli trodd i hjelpeapparatet, politiet og i domstolene. Flere kvinner har gått i skjul fordi de har fått avslag og frykter for livet sitt dersom de blir sendt tilbake til hjemlandet. "14 kvinner i Bergen" og andre nettverk har tatt opp kampen for disse kvinnene, og har bidratt til økt kunnskap om kjønnsbasert forfølgelse og kvinnenes manglende rettssikkerhet. Jeg har møtt flere av kvinnene. Deres historie har gjort dypt inntrykk. Det er bra at det nå arbeides med utlendingslovverket, slik at praksis og lovverket blir i samsvar med intensjonene i FNs Kvinnekonvensjon. Men mens dette arbeidet foregår, kan ikke storsamfunnet og myndighetene rolig se på at disse kvinnene går til grunne fordi de ikke får opphold. Dette er i beste fall dobbeltmoral når vi samtidig fordømmer æresdrap og annen form for kjønnsbasert forfølgelse begått her i Norge. Derfor bør kvinnene som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse og har søkt asyl på dette grunnlaget, nå få opphold slik at de får muligheter til å ta tak i livene sine, bearbeide traumer og få en ny start. De kan ikke vente inntil gjennomgangen av utlendingslovverket er gjennomført.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Kvinner og menn som søker asyl i Norge fordi de frykter forfølgelse på grunn av sitt kjønn eller sin seksuelle legning, har rett til asyl dersom vilkårene i utlendingsloven § 16, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, er oppfylt. Norske myndigheter fastslo på prinsipielt grunnlag i retningslinjer fra januar 1998 at forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell orientering skal kunne danne grunnlag for asyl. Dette var en endring i forhold til tidligere praksis, da slik forfølgelse ikke ble regnet for å falle inn under flyktningkonvensjonen. Det ble imidlertid gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i slike tilfeller.
Blant annet som en følge av økt fokus på kjønnsbasert forfølgelse vil Kommunal- og regionaldepartementet om kort tid lyse ut et eksternt forsknings/utviklingsoppdrag som skal vurdere og kartlegge grensegangen mellom asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge, herunder om internasjonale forpliktelser Norge har tatt på seg er tilstrekkelig ivaretatt i norsk lovgivning og praksis. Det er lagt opp til at en del av prosjektet kan være å se på hvordan regelverk og praksis slår ut for asylsøkere som påberoper seg kjønnsbasert forfølgelse.
Nyansatte saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet får opplæring i asylsaksbehandling og vurdering av asylsøknader. herunder kjønnsbasert forfølgelse. I tillegg gir Utlendingsdirektoratet opplæring i temaet til mer erfarne saksbehandlere. Eksempelvis ble det i oktober 2001 arrangert et heldagsseminar for alle asylsaksbehandlere der temaet nettopp var kjønnsrelatert forfølgelse. Direktoratet planlegger å etablere en egen praksisgruppe i asylavdelingen der slike spørsmål blir tatt opp regelmessig.
Til tross for at norsk regelverk har anerkjent kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for asyl i fire år, har få personer fått asyl på grunn av kjønnsbasert forfølgelse. Verken Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda fører statistikk over årsaken til at asyl blir gitt. En viktig grunn til det er at det ofte er forfølgelse av flere årsaker som samlet fører til at asyl gis. Det er sjelden at kvinner som søker asyl bare begrunner søknaden med frykt for kjønnsbasert forfølgelse.
Utlendingsdirektoratet begynte imidlertid i vår å føre manuell statistikk over personer som påberoper seg kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for søknad om asyl. Den manuelle gjennomgangen i Utlendingsdirektoratet viser at direktoratet har innvilget tillatelse til minst 18 personer der hovedanførslene i asylsøknaden var kjønnsbasert forfølgelse.
Jeg mener at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda er oppmerksomme på problemstillingene rundt kjønnsbasert forfølgelse.
Forfølgelse på grunn av kjønn er ikke nevnt som en årsak som omfattes av flyktningkonvensjonen. Når kjønnsbasert forfølgelse likevel kan føre til asyl, skyldes det at årsakene som er nevnt i konvensjonen, nemlig rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe og politisk oppfatning, blir tolket kjønnsensitivt. En slik tolkning tar hensyn til at forfølgelse på grunn av kjønn er relevant. For eksempel kan en kvinne som nekter å dekke seg til med slør eller heldekkende plagg, eller som nekter å la seg tvangsgifte, risikere forfølgelse. Det vil avhenge av forholdene i vedkommende kvinnes hjemland om forfølgelsen skyldes en av grunnene nevnt i flyktningkonvensjonen. De mest aktuelle årsakene til slik forfølgelse vil være religion, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe.
Det vil om kort tid bli fremmet en odelstingsproposisjon til Stortinget om å ta inn en hjemmel i utlendingsloven § 16, om å gi Kongen adgang til å gi utfyllende bestemmelser i forskrift om hvem som skal anses som flyktning. Departementet arbeider med slike forskriftsbestemmelser, og vi vil sende dem på høring i løpet av året. Det er aktuelt å regulere kjønnsbasert forfølgelse her. Departementet vurderer også å endre saksbehandlingsreglene i asylsaker for å sikre at opplysninger om for eksempel kjønnsbasert forfølgelse kommer fram så tidlig som mulig. Jeg vil legge til rette for at slike viktige opplysninger kan komme fram allerede i asylintervjuet, men også at opplysninger om frykt for kjønnsbasert forfølgelse skal bli tatt hensyn til selv om slike opplysninger kommer fram senere i prosessen.
Asylsøknader fra kvinner som påberoper seg frykt for kjønnsbasert forfølgelse, blir ikke behandlet annerledes enn andre asylsøknader. Utlendingsdirektoratet vurderer alle asylsøkeres troverdighet, og om det er en tilstrekkelig risiko for at søkeren vil bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Bevisterskelen for om kvinner vil bli utsatt for forfølgelse ved retur må være den samme som gjelder generelt i asylvurderinger. Det er ikke tilstrekkelig at en kvinne hevder at hun risikerer forfølgelse dersom norske myndigheter etter å ha vurdert søknaden mener at risikoen for forfølgelse er svært liten eller at hjemlandet kan beskytte henne mot overgrep. Jeg vil derfor ikke gå inn for at kvinner som har fått avslag på asyl etter å ha påberopt seg frykt for kjønnsbasert forfølgelse, skal få opphold i Norge i påvente av revisjon av utlendingsloven.