Begrunnelse

SV og undertegnede har gang på gang tatt opp spørsmålet om kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for asyl og opphold. Flyktningerådet og andre har pekt på det faktum at få kvinner har fått opphold eller asyl på dette grunnlaget, og mange kvinner har vansker for å bli trodd. I så måte er det paralleller til historien til mange norske kvinner som har vært utsatt for vold og mishandling, men som har hatt vansker med å bli trodd i hjelpeapparatet, politiet og i domstolene. Flere kvinner har gått i skjul fordi de har fått avslag og frykter for livet sitt dersom de blir sendt tilbake til hjemlandet. "14 kvinner i Bergen" og andre nettverk har tatt opp kampen for disse kvinnene, og har bidratt til økt kunnskap om kjønnsbasert forfølgelse og kvinnenes manglende rettssikkerhet. Jeg har møtt flere av kvinnene. Deres historie har gjort dypt inntrykk. Det er bra at det nå arbeides med utlendingslovverket, slik at praksis og lovverket blir i samsvar med intensjonene i FNs Kvinnekonvensjon. Men mens dette arbeidet foregår, kan ikke storsamfunnet og myndighetene rolig se på at disse kvinnene går til grunne fordi de ikke får opphold. Dette er i beste fall dobbeltmoral når vi samtidig fordømmer æresdrap og annen form for kjønnsbasert forfølgelse begått her i Norge. Derfor bør kvinnene som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse og har søkt asyl på dette grunnlaget, nå få opphold slik at de får muligheter til å ta tak i livene sine, bearbeide traumer og få en ny start. De kan ikke vente inntil gjennomgangen av utlendingslovverket er gjennomført.