Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til sosialministeren

Dokument nr. 15:156 (2001-2002)
Innlevert: 30.01.2002
Sendt: 30.01.2002
Besvart: 06.02.2002 av sosialminister Ingjerd Schou

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): En kommune i Vestfold har avslått en søknad om brukerstyrt personlig assistanse fordi den mener brukeren ikke kan ivareta arbeidslederansvaret alene.
Hva mener statsråden det betyr når sosialkomiteen i en merknad til loven om brukerstyrt personlig assistanse sier at nærstående personer eller hjelpeverge ikke skal utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen?

Begrunnelse

Brukeren i dette tilfellet er 25 år, og har funksjonsforstyrrelsen ADHD i svært alvorlig grad. Mange andre tiltak er prøvd uten å lykkes, og belastningen for familien er svært stor. Familien er villig til å stille opp for å bistå brukeren til å klare arbeidslederfunksjonen.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk bistand gitt i medhold av lov om sosiale tjenester § 4-2, jf. 4-3. Brukerstyringen skal bidra til at brukeren får et aktivt og uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Ved selv å definere sine egne behov, lære opp og veilede assistenten, sette opp og følge opp arbeidsplaner, har brukeren i stor grad muligheter til å styre sitt eget liv. Har ikke brukeren denne muligheten, bør andre mer hensiktsmessige tjenester vurderes.

Enkelte brukere kommuniserer på en måte kun et fåtall personer kan tyde. Slike særlige kommunikasjonsproblemer eller andre funksjonsnedsettelser kan gjøre at enkelte arbeidslederfunksjoner må overlates til andre, for eksempel nærstående eller hjelpeverge som omtalt i Innst. O. nr. 22 for 1999-2000. Hvor andre bistår i arbeidslederfunksjonen skal tjenesten likevel ytes på bakgrunn av brukerens vurderinger av egen livssituasjon. For å bevare brukerstyringen må kravene til egeninnsikt om egne behov og evne til å planlegge egen og assistentens arbeidsdag fastholdes i disse tilfeller.