Skriftlig spørsmål fra Erik Solheim (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:39 (1997-98)
Innlevert: 09.01.1998
Sendt: 09.01.1998
Besvart: 19.01.1998 av utenriksminister Knut Vollebæk

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): "Den tyrkiske forfatningsdomstolen vurderer nå et forbud mot det islamittiske partiet Refah. På hvilken måte har norske myndigheter protestert overfor Tyrkia mot forslaget om å forby Refah og hvordan vil norske myndigheter reagere dersom forfatningdomstolen vedtar et forbud mot partiet ?"

Begrunnelse

Ved at forfatningsdomstolen nå vurderer et forbud mot Refah tar tyrkiske myndigheter i bruk virkemidler som ligner det Algerie gjorde ved forbudet mot FIS i 1992. Et forbud mot Refah kan få dramatiske konsekvenser for Tyrkia og destabilisere situasjonene ytterligere i regionen. I tillegg er et forbud mot partiet et brudd på de demokratiske spilleregler og universelle menneskerettigheter. Refah har over 20 % oppslutning og er spesielt populær i den fattige delen av folket. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunn reagerer mot tyrkiske myndigheters forsøk på å forby partiet. Ikke minst ettersom Refah er et lang mer moderat parti enn andre religiøse partier både i den islamske og kristne verden.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Regjeringen er opptatt av å føre en aktiv og åpen dialog med tyrkiske myndigheter med en bred dagsorden. Et sentralt tema i den bilaterale dialogen er menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia. Fra norsk side understreker vi nødvendigheten av at Tyrkia følger opp de internasjonale avtaler som landet har skrevet under når det gjelder forhold som berører ytringsfrihet, minoritetsrettigheter, forholdene i fengslene, osv. Jeg vil nevne at dette var et hovedanliggende i de samtaler som statsministeren, utviklings- og menneskerettighetsministeren og jeg selv hadde med visestatsminister Bulent Ecevit da han besøkte Oslo sist november. Prinsippet om organisasjons- og ytringsfrihet for politiske grupperinger er alltid en viktig del av vårt budskap til tyrkerne. Fra norsk side tar vi også jevnlig opp disse spørsmålene innen FN, OSSE og Europarådet.
Den nåværende tyrkiske regjering har i stor grad erkjent at menneskerettighetssituasjonen i landet er langt fra tilfredsstillende og at endringer er påkrevet. Det vises imidlertid til at de dømmende myndigheter må forholde seg til det eksisterende lovverk, og at det tar tid å få igjennom de nødvendige juridiske endringene. Fra norsk side har vi ønsket den positive viljen velkommen, samtidig som vi har gjort klart at det er de reelle forbedringer i menneskerettighetssituasjonen som teller.
Regjeringen vil se et eventuelt forbud mot det islamittiske Refah-partiet som et tilbakeskritt i denne prosessen. Det er uvanlig å anmode et annet lands myndigheter om å gripe inn i en sak som er under behandling i landets rettssystem. Regjeringen har likevel gjort det klart overfor tyrkiske myndigheter at vi følger denne saken nøye og at vi vil se med bekymring på et eventuelt forbud ut i fra hensynet til grunnleggende prinsipper om organisasjons- og ytringsfrihet.