Kjetil Bjørklund (SV): Norge spilte en sentral rolle i arbeidet med den internasjonale konvensjonen mot landminer. Norge har stor politisk og faglig troverdighet i minesaken. På sikt vil denne troverdigheten imidlertid kunne svekkes dersom ikke amerikanske miner som er lagret på norsk jord fjernes innen 2003.
Vil Regjeringen at Norge skal prioritere kampen mot landminer høyt, og sørge for en snarlig fjerning av amerikanske minelagre, senest innen 28. februar 2003?
Begrunnelse
Minekonvensjonen er et globalt forbud mot all produksjon, salg, lagring og bruk av antipersonellminer. Konvensjonen har bidratt til at det er tatt viktige skritt mot å redusere det omfattende humanitære problemet som bruken av miner omfatter. Antall ofre går nå ned, og det fjernes flere miner enn det legges ut. Så langt har 142 land sluttet seg til Minekonvensjonen. Landene binder seg til entydige tidsfrister, med omgående slutt på all produksjon, eksport og bruk, fire år for å destruere lagre, og ti år for å fjerne alle miner i bakken.
I Norge er det sterke fagmiljøer med stor kunnskap blant annet om minerydding, kartlegging og teknologiutvikling. I en rekke land er miner en omfattende trussel mot liv og helse, og et hinder for dyrking av jord og annet utviklingsarbeid. Norge har derfor over bistandsbudsjettet gitt betydelig støtte til minerydding.
Norges samlede innsats for forbud mot miner, og for praktisk bistand til minerammede har gitt Norge en sterk internasjonal posisjon i disse spørsmålene. Denne posisjonen vil det være verdifullt at Regjeringen tar vare på, og viderefører. Dette forutsetter et fortsatt sterkt engasjement, og at vi sørger for at vi selv følger Minekonvensjonens bestemmelser. Norge er etter Minekonvensjonen forpliktet til å fjerne minelagre fra norsk jord innen 28. februar 2003.