Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:167 (2001-2002)
Innlevert: 06.02.2002
Sendt: 06.02.2002
Besvart: 14.02.2002 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Norge spilte en sentral rolle i arbeidet med den internasjonale konvensjonen mot landminer. Norge har stor politisk og faglig troverdighet i minesaken. På sikt vil denne troverdigheten imidlertid kunne svekkes dersom ikke amerikanske miner som er lagret på norsk jord fjernes innen 2003.
Vil Regjeringen at Norge skal prioritere kampen mot landminer høyt, og sørge for en snarlig fjerning av amerikanske minelagre, senest innen 28. februar 2003?

Begrunnelse

Minekonvensjonen er et globalt forbud mot all produksjon, salg, lagring og bruk av antipersonellminer. Konvensjonen har bidratt til at det er tatt viktige skritt mot å redusere det omfattende humanitære problemet som bruken av miner omfatter. Antall ofre går nå ned, og det fjernes flere miner enn det legges ut. Så langt har 142 land sluttet seg til Minekonvensjonen. Landene binder seg til entydige tidsfrister, med omgående slutt på all produksjon, eksport og bruk, fire år for å destruere lagre, og ti år for å fjerne alle miner i bakken.
I Norge er det sterke fagmiljøer med stor kunnskap blant annet om minerydding, kartlegging og teknologiutvikling. I en rekke land er miner en omfattende trussel mot liv og helse, og et hinder for dyrking av jord og annet utviklingsarbeid. Norge har derfor over bistandsbudsjettet gitt betydelig støtte til minerydding.
Norges samlede innsats for forbud mot miner, og for praktisk bistand til minerammede har gitt Norge en sterk internasjonal posisjon i disse spørsmålene. Denne posisjonen vil det være verdifullt at Regjeringen tar vare på, og viderefører. Dette forutsetter et fortsatt sterkt engasjement, og at vi sørger for at vi selv følger Minekonvensjonens bestemmelser. Norge er etter Minekonvensjonen forpliktet til å fjerne minelagre fra norsk jord innen 28. februar 2003.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Ottawa-konvensjonen forbyr produksjon, bruk, lagring og transport av antipersonellminer. Konvensjonen trer i kraft i mars 2003. Landminer er et omfattende problem i store deler av verden og Regjeringen tar forpliktelsene i denne konvensjonen meget alvorlig. Kampen mot landminer prioriteres høyt.

Det norske Forsvaret har ikke miner som anses som konvensjonsstridige. Slike miner ble fjernet i forbindelse med at Norge deltok i utformingen av Ottawa-konvensjonen.

USA har forhåndslagre av militært materiell i Norge. USA har ikke undertegnet Ottawa-konvensjonen, og det inngår enkelte typer miner i forhåndslagrene som anses som konvensjonsstridige.

De amerikanske forhåndslagrene er viktige for Norge. De muliggjør rask alliert forsterkning og er derfor en meget viktig del av forberedelsene for forsvaret av Norge. Ordningen med forhåndslagring av militært materiell medfører også verdifull kontakt med amerikanske militære myndigheter. De konvensjonsstridige minene utgjør bare en liten del av lagrene.

Norge vil stå ved sine forpliktelser i henhold til Ottawa-konvensjonen. Regjeringen er fullt ut innforstått med problemstillingen knyttet til de amerikanske forhåndslagrede minene. Det pågår en dialog med amerikanske myndigheter for å frembringe en løsning som både ivaretar norske sikkerhetsinteresser og som oppfyller Ottawa-konvensjonens bestemmelser innen 28. februar 2003.