Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:40 (1997-98)
Innlevert: 09.01.1998
Sendt: 12.01.1998
Besvart: 19.01.1998 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): "I spørretimen i Stortinget 17.12.97 svarte statsråden på spørsmål om SNDs rolle ved salget av Westamarin-anlegget til Aker Maritim: "Arbeidsmiljøloven sikrer de ansattes rettigheter uansett hvilken avtale som er inngått mellom SND og Aker Maritim."
Har ikke staten v/SND et sjølstendig ansvar i sin drift for å følge gjeldende lovverk og ikke gjennom avtale sette bestemmelser til side og overlate til partene i ettertid å reise sak i rettsapparatet?"

Begrunnelse

I spørretimen i Stortinget 17.12.97 reiste jeg spørsmål ang SNDs rolle i forbindelse med salget av Westamarin-anlegget til Aker Maritim.
Spørsmålet gikk på SNDs rolle som offentlig organ og hva slags krav dette stiller til innholdet i avtaler som SND måtte inngå.
I sitt svar sa statsråden at:
"Arbeidsmiljøloven sikrer de ansattes rettigheter uansett hvilken avtale som er inngått mellom SND og Aker Maritim."
Lovverk som er vedtatt er kjøreregler som skal følges. Spesielt er det viktig at offentlige organer følger loven og ikke gjennom sin opptreden undergraver lovverket eller bidrar til ukultur. Saken har både en juridisk og ikke minst en etisk side. Statsrådens svar kan oppfattes som et klarsignal til at avtaler kan inngås uten at gjeldende lovverk er hensyntatt. Det gir inntrykk av en svært ubevisst holdning til hvordan statens egne organer kan forholde seg til lovverket. Svaret kan tolkes som en aksept av at staten v/SND som avtalepart ikke har et sjølstendig ansvar for at avtaler som inngås ikke er i strid med loven eller et forsøk på å omgå loven. Å la seg presse til å akseptere en kanseleringsklausul med begrunnelse i "at loven gjelder uansett" og overlate til en part i saken i ettertid å eventuelt reise sak i rettsapparatet, kan ikke være akseptabelt. Dersom statsråden/departementet var kjent med at en slik klausul var ønsket av kjøper før undertegningen, må en anta at det forelå en slags aksept for bruken av klausulen.
I likhet med alle andre aktører i markedet må SND legge, i dette tilfelle arbeidsmiljølovens bestemmelser til grunn for inngåelse av avtaler.
I tilsvar til mitt tilleggsspørsmål om det ikke kunne være etisk tvilsomt sjøl om det ikke er lovstridig, svarte statsråden at: "SND må kunne opptre som en hvilken som helst selger."
På bakgrunn av det svaret som ble gitt er det nødvendig å få belyst om statsråden ikke anser det for nødvendig og riktig at SND i sin forretningdrift har et sjølstendig ansvar for å forholde seg korrekt til avtaleverk og lovverk som gjelder ansatte, når avtaler skal inngås?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: SND skal fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig. Rammene for bruken av SNDs virkemidler framgår av Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond av 3. juli 1992 nr. 97 samt av vedtekter, retningslinjer og tildelingsbrev.
SND er gitt en organisasjonsform som et eget rettssubjekt, eid av staten, hvor det er et skille mellom eierstatus og selskapsledelse. Departementets eiermessige styring skjer gjennom foretaksmøtet. Det har ikke vært holdt foretaksmøte i forbindelse med konkursen i Westamarin.
I en konkurssituasjon er det konkurslovens regler som fastsetter hvilke hensyn boet, panthaverne og øvrige kreditorer skal og må ivareta under bobehandlingen. SND må følge bestemmelsen i konkurslovens §117, 1. ledd, som slår fast at boets eiendeler skal realiseres på den måten som etter forholdene gir størst utbytte. SND må i konkurssaker også følge statsstøttereglene i EØS-avtalen. Med bakgrunn i SNDs ansvar for utvikling av lønnsom næringsvirksomhet søker SND også så langt som mulig å sikre fortsatt drift eller bidra til å skape ny virksomhet etter en konkurs.
De ansattes rettigheter i en konkurssituasjon er i liten grad regulert i konkursloven. Disse rettighetene er regulert i arbeidsmiljøloven. Denne bestemmelsen er ufravikelig. Etter en konkurs har arbeidstakerne fortrinnsrett til ansettelse i en virksomhet som må anses som en fortsettelse av den opprinnelige virksomheten. Hvor langt arbeidstakernes fortrinnsrett går vil måtte bero på et skjønn. I nærværende sak er tvistespørsmålet om kjøpers virksomhet kan anses som en fortsettelse av virksomheten til Westamarin AS. Når tolkningsspørsmål som dette oppstår, vil det rettslige spørsmålet måtte avklares av domstolen. Partene i denne saken er de tidligere ansatte i Westamarin og kjøper. SND som representant for kreditorene i salgsprosessen, er ikke part.
Etter SNDs vurdering ville Aker Maritime med overveiende sannsynlighet ha trukket seg fra avtalen dersom kanselleringsklausulen ikke hadde blitt tatt inn.
Når SND ikke insisterte på å få den omdiskuterte kanselleringsklausul ut av avtalen i den da foreliggende situasjonen, er dette ikke ensbetydende med at gjeldende lovverk ikke ble ivaretatt. Det innebærer heller ikke at avtalen var i strid med loven eller at det her forelå et forsøk på å omgå loven. Jeg vil vise til at SND, som alle andre aktører i markedet, må legge arbeidsmiljølovens bestemmelser til grunn ved inngåelse av avtaler. SND skal i all sin virksomhet holde seg innenfor de rammene som satt gjennom lover og regler.