Karin Andersen (SV): "I spørretimen i Stortinget 17.12.97 svarte statsråden på spørsmål om SNDs rolle ved salget av Westamarin-anlegget til Aker Maritim: "Arbeidsmiljøloven sikrer de ansattes rettigheter uansett hvilken avtale som er inngått mellom SND og Aker Maritim."
Har ikke staten v/SND et sjølstendig ansvar i sin drift for å følge gjeldende lovverk og ikke gjennom avtale sette bestemmelser til side og overlate til partene i ettertid å reise sak i rettsapparatet?"
Begrunnelse
I spørretimen i Stortinget 17.12.97 reiste jeg spørsmål ang SNDs rolle i forbindelse med salget av Westamarin-anlegget til Aker Maritim.
Spørsmålet gikk på SNDs rolle som offentlig organ og hva slags krav dette stiller til innholdet i avtaler som SND måtte inngå.
I sitt svar sa statsråden at:
"Arbeidsmiljøloven sikrer de ansattes rettigheter uansett hvilken avtale som er inngått mellom SND og Aker Maritim."
Lovverk som er vedtatt er kjøreregler som skal følges. Spesielt er det viktig at offentlige organer følger loven og ikke gjennom sin opptreden undergraver lovverket eller bidrar til ukultur. Saken har både en juridisk og ikke minst en etisk side. Statsrådens svar kan oppfattes som et klarsignal til at avtaler kan inngås uten at gjeldende lovverk er hensyntatt. Det gir inntrykk av en svært ubevisst holdning til hvordan statens egne organer kan forholde seg til lovverket. Svaret kan tolkes som en aksept av at staten v/SND som avtalepart ikke har et sjølstendig ansvar for at avtaler som inngås ikke er i strid med loven eller et forsøk på å omgå loven. Å la seg presse til å akseptere en kanseleringsklausul med begrunnelse i "at loven gjelder uansett" og overlate til en part i saken i ettertid å eventuelt reise sak i rettsapparatet, kan ikke være akseptabelt. Dersom statsråden/departementet var kjent med at en slik klausul var ønsket av kjøper før undertegningen, må en anta at det forelå en slags aksept for bruken av klausulen.
I likhet med alle andre aktører i markedet må SND legge, i dette tilfelle arbeidsmiljølovens bestemmelser til grunn for inngåelse av avtaler.
I tilsvar til mitt tilleggsspørsmål om det ikke kunne være etisk tvilsomt sjøl om det ikke er lovstridig, svarte statsråden at: "SND må kunne opptre som en hvilken som helst selger."
På bakgrunn av det svaret som ble gitt er det nødvendig å få belyst om statsråden ikke anser det for nødvendig og riktig at SND i sin forretningdrift har et sjølstendig ansvar for å forholde seg korrekt til avtaleverk og lovverk som gjelder ansatte, når avtaler skal inngås?