Skriftlig spørsmål fra Inge Ryan (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:198 (2001-2002)
Innlevert: 18.02.2002
Sendt: 18.02.2002
Besvart: 22.02.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Inge Ryan (SV)

Spørsmål

Inge Ryan (SV): Vil statsråden ta initiativ for å innføre immaterielle regnskaper for statlige bedrifter, slik det blant annet gjøres for enkelte selskaper i Sverige, for å avdekke totalverdiene i norske statsselskaper?

Begrunnelse

Mange av statens hel- eller deleide selskaper (Telenor, Norsk Hydro, Statoil, Statnett) er midt inne i en rivende teknologisk utvikling, der markedsverdien ikke gjenspeiler de reelle, langsiktige verdiene. Spesielt gjelder dette områder som forskningsinvesteringer, kompetanse og innovativ kapasitet, men også på andre områder som tilgang til varige naturressurser, design, lisenser, varemerke og goodwill. Slike verdier er vanskelig å avdekke og fastsette ut fra vanlige regnskapsføringer. Svenske Skanska var det selskapet som var først ute med å føre budsjetter for både "strukturell kapital" og "human kapital".

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det prinsipielle utgangspunktet er at norske statlige bedrifter skal følge samme regler for årsberetning og regnskapsrapportering som tilsvarende private bedrifter. Disse regler fremgår i hovedtrekk av regnskapsloven og aksjelovene, forskrifter gitt av offentlige myndigheter, og regnskapsstandarder utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse.

Spørsmålet om innføring av såkalte immaterielle regnskaper, som vil sette verdier på et selskaps strukturelle kapital og human kapital, er interessant, men også innfløkt.

Et høringsutkast med en standard for regnskapsmessig behandling av immaterielle eiendeler, utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse i november 1999, peker blant annet på at utgangspunktet for regnskapsføring av immaterielle eiendeler er de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler i regnskapsloven § 5-3. Loven har videre en spesiell vurderingsregel for egen forskning og utvikling i § 5-6. Standarden krever at det må foreligge en sannsynlig fremtidig økonomisk fordel for at en immateriell eiendel skal kunne balanseføres, og identifiserer kriterier som må tilfredsstilles.

Et prosjekt under Norges forskningsråd med tittelen "Immaterielle ressursar som kjelde til verdiskaping" har arbeidet med å skaffe forskningsbasert kunnskap om det potensial immaterielle ressurser har for verdiskaping og velferdsutvikling. Prosjektet løp fra 1997-99, og har hatt to delstudier. Den første har fokusert på regnskapsføring av immaterielle ressurser, og hevder at utstrakt kostnadsføring av immaterielle ressurser trolig har redusert verdirelevansen av offentliggjorte regnskaper. Den andre delstudien har sett nærmere på sammenhengen mellom immateriell kapital og variabler som investering, produktivitet, sysselsetting og vekst. Bedre regnskapsføring av immaterielle ressurser ses som en av de største utfordringene for regnskapsfaget i årene framover.

Vi er også blitt oppmerksom på at Skandia-konsernet (ikke Skanska som nevnes i spørsmålet) har arbeidet med disse forhold i tilknytning til verdsetting av konsernets totale kompetanse. Vi forstår det slik at Skandia offentliggjør en del parametre som beskriver selskapets "intellektuelle kapital", uten at dette inngår i konsernets formelle regnskapsrapportering.

For næringslivet vil synliggjøring av "intellektuell kapital" kunne være viktig i kommunikasjon med kunder, ansatte og eiere. Jeg tror imidlertid ikke at en lovbestemmelse om såkalte materielle regnskaper, spesielt for statlige bedrifter, er riktig, ut over det som i dag inngår i god regnskapsskikk. Jeg regner med at Norsk RegnskapsStiftelse vil arbeide videre med disse spørsmålsstillingene, og at dette er et arbeid som også ledelsen i våre selskaper vil ta del i og følge med interesse.