Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:211 (2001-2002)
Innlevert: 21.02.2002
Sendt: 21.02.2002
Besvart: 27.02.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): I flere avisoppslag denne uken har statsråd Victor D. Norman sagt at små kommuner ikke skal få nok penger til å klare seg selv på alle områder. Formålet med denne politikken skal ifølge Norman være å ansvarliggjøre kommunene.
Kan statsråden gjøre rede for hvor store kommunene skal være for å få penger nok til å klare seg selv?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg vil peke på at jeg 27. februar svarte på et tilsvarende spørsmål i den ordinære spørretimen og viser til dette svaret også.
Et viktig mål for Regjeringen er å sørge for at det er samsvar mellom kommunesektorens oppgaver og ressurser. Gjennom Sem-erklæringen har vi derfor forpliktet oss til en styrking av kommuneøkonomien. Dette vil komme alle kommuner til gode. Inntektssystemet vil sørge for en rettferdig fordeling av midlene som blir tilført kommunesektoren.
Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder befolkningssammensetning, geografisk struktur og størrelse. Dette medfører at det er store variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og hvor mye det koster å produsere en enhet av tjenestene. Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene kompensert for kostnadsulemper.
I dag får kommunene gjennom utgiftsutjevningen full kompensasjon for kostnader knyttet til kommunestørrelse. Gjennom basistillegget får små kommuner kompensert for at de har høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger enn større kommuner. Oslo og Utsira representerer her hvert sitt ytterpunkt. Mens Oslo får 11 kr pr. innbygger i basistillegg, får Utsira 23 784 kr pr. innbygger. Det foreligger fra Regjeringens side ingen planer om å endre prinsippene for utgiftsutjevningen.
Regjeringen skal, ved å sørge for at det er samsvar mellom kommunesektorens oppgaver og ressurser, sørge for at kommunene er i stand til å utføre sine pålagte oppgaver. Distriktskommunene skal også få de nødvendig ressursene. Vi vil bl.a. videreføre regionaltilskuddet. Regionaltilskuddet bidrar til å legge forutsetningene til rette for at utkantkommuner kan ha et høyt nivå på det kommunale tjenestetilbudet. Kommunene må imidlertid være i stand til å omstille og utvikle seg for å kunne levere et bedre tjenestetilbud til brukerne. Det må være fokus på effektiv drift og ressursutnytting på alle områder, slik at vi får mest mulig velferd igjen for pengene. Kommuner som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og ber om ekstra skjønnstilskudd vil derfor bli stilt overfor sterkere krav om å vurdere og iverksette nødvendige omstillingstiltak for å få støtte, herunder samarbeid med nabokommunen(e) eller kommunesammenslutninger som gir effektivisering og besparelser.
Inntektssystemutvalget påpekte at basistillegget kan svekke kommunenes incentiver til å utnytte stordriftsfordeler gjennom frivillige kommuneslutninger. Årsaken til dette er at deler av en eventuell kostnadsgevinst trekkes inn av staten i form av redusert utgiftsutjevnende tilskudd. Jeg mener at en del kommuner bør slutte seg sammen, slik at de i framtiden blir i stand til å tilby innbyggerne det tjenestetilbudet de etterspør. Jeg har imidlertid ingen tro på at tvangssammenslutninger er veien å gå. Initiativet må komme fra lokalt hold. Det betyr at jeg heller ikke anser det som fornuftig å fastsette noen minimumsgrense på hvor stor en kommune skal være. For å motvirke at kommuner som slutter seg sammen skal få et inntektstap, er det bl.a. fra og med i år innført et eget inndelingstilskudd i inntektssystemet. Kommuner som slutter seg sammen vil motta inndelingstilskudd i 10 år. Kommuner som slutter seg sammen vil dessuten få delvis kompensert engangskostnader knyttet til omorganisering.