Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:229 (2001-2002)
Innlevert: 27.02.2002
Sendt: 28.02.2002
Besvart: 08.03.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Ifølge oppslag i Aftenposten den 24. februar 2002 fremkom det at arbeidet med å forbedre skolehelsetjenesten er viktig for Regjeringen.
Kan statsråden redegjøre for Regjeringens arbeid på dette området?

Begrunnelse

Over flere år har helsetjenesten for ungdom i skolen vært nedprioritert samtidig som stadig flere ungdommer sliter med mange og komplekse problemer. Daglig hører vi om ungdommer som sliter med rusproblemer, spiseforstyrrelser, stress, mobbing og andre problemer som er svært ødeleggende for deres livskvalitet og fremtidige muligheter. Spørsmålsstilleren mener at en kraftig styrking av helsetilbudet i skolen, og etablering av et generelt helsetilbud for ungdom vil kunne bidra til å hjelpe ungdom med mange av de plager de sliter med. I tillegg vil et godt og stabilt helsetilbud for ungdom være et viktig tiltak for å forebygge mye av den negative utviklingen vi ser.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I Samarbeidsregjeringens politiske grunnlag går det frem at Regjeringen vil bygge ut helsestasjons- og skolehelsetjenesten til også å omfatte elever i videregående skole. Sosialkomiteen tar også dette opp i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2001-2002 og uttaler "at det er nødvendig og ønskelig å iverksette tiltak for å sikre en utbygging av skolehelsetjenesten i videregående skole."
Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenester i kommunene, og av forskrift om helsetjenester i skoler. Forskriften har sitt virkeområde overfor barn og ungdom i skolealder som følger undervisning i skoler som omfattes av opplæringsloven. Forskriften for helsestasjonsvirksomheten gjelder først og fremst for å fremme spe- og småbarns psykiske, fysiske og sosiale helse, men kan utvides til å omfatte helsefremmende og forebyggende tiltak for andre grupper. Regjeringen ønsker å styrke ungdomshelsestasjonen, og har derfor satt igang arbeid med en ny felles forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge løftes frem.
Det vil i forskriftsforslaget bli konkretisert viktige oppgaver som ungdomshelsestasjonene skal tilby, som for eksempel målrettede helseundersøkelser, helsesamtaler individuelt eller i grupper, og foreldreveiledning. Betydningen av det tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidet for å styrke det psykososiale arbeidet for barn og unge vil også bli fremhevet. Helsestasjon for ungdom kan ses som en utvidet del av skolehelsetjenesten for å møte individrettede behov, mens skolehelsetjenesten kan styrke det helsefremmende arbeidet for trivsel og gode miljømessige forhold. Denne forskriftsfastsettelsen vil være et viktig signal til kommunene om opprioritering av denne tjenesten. Utkast til forskrift skal ut på høring våren 2002.
I Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 er det øremerket midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 årsverk i planperioden. I tillegg skal 260 flere årsverk benyttes til å styrke støttekontakttilbudet og kultur- og fritidstiltak i kommunene. Styrkingen vil gi unge et bedre tilbud for å forebygge rusmisbruk, vold, mobbing, stress og andre psykiske plager. Det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Planen skal også omhandle psykososiale tiltak for barn og unge. Kommunene skal her ha vurdert og omtalt målet om at 20 pst. av tilskuddene skal gå til barn og unge. Mange kommuner har oppdatert sin plan, enten som separat plan eller som del av de ordinære planene. En del kommuner har imidlertid ufullstendige planer.
I henhold til Opptrappingsplanen skal kommunene melde tilbake om aktivitetene. Det må framgå av tilbakemeldingen at planlagt aktivitet for 2001 sammenliknet med aktiviteten for 2000 utgjør en økning av aktiviteten svarende til økningen i tilskuddet. Den foreløpige tilbakemeldingen viser at 13 pst. av tilskuddene går til barn og unge. Det er derfor ønskelig med sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge hvor utbygging av helsestasjon- og skolehelsetjenesten står sentralt.