Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:255 (2001-2002)
Innlevert: 14.03.2002
Sendt: 14.03.2002
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 20.03.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): I flere fylker får vi tilbakemeldinger om kutt i psykiatrien. Et eksempel på dette er Vestfold, der kutt i psykiatrien medfører at to psykologstillinger blir stående tomme i Larvik. Tillitsvalgte sier at dette medfører ventelister. Statsministeren uttalte i spørretimen 6. mars 2002 at sykehusene ikke har anledning til å trappe ned egenfinansierte tiltak på grunn av øremerkede opptrappingsmidler i psykiatrien.
Vil statsministeren sette i verk konkrete tiltak for å forhindre kutt i psykiatrien?

Begrunnelse

Stortinget har lagt opp til vekst på flere behandlede pasienter. Statsministeren har uttrykt at psykiatriplanen skal følges. Samtidig kan vi lese om betydelige kutt i psykiatrien rundt om i fylkene. Det er tydelig at behandlingskapasiteten må økes.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg vil takke for brevet og først presisere at Opptrappingsplanen skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette har Regjeringen med all tydelighet understreket i Sem-erklæringen. Psykisk helse har topp prioritet og styringssignalene, både til kommunene og de regionale helseforetak på alle nivå, er utvetydige.
Når det gjelder oppfølging av psykisk helsevern i de regionale helseforetakene har det vært uttrykt tvil om planen følges. Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten kommer midt i opptrappingsperioden, og dette legger til rette for en sterkere statlig styring av utviklingen og omstruktureringen av psykisk helsevern. Helsedepartementet har gjennom styringsdokument til de regionale helseforetakene pålagt dem å prioritere gjennomføringen av opptrappingsplanen generelt, og en satsing på psykisk helsevern for barn og unge spesielt.
Gjennom St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 for 2001-2002 har Regjeringen redegjort for håndteringen av driftsøkonomi, investeringer og behandlingsaktivitet i spesialisthelsetjenesten i 2001 med hensyn til overgangen til 2002. Reviderte tall for 2001 viste en aktivitetsutvikling i sektoren som var høyere enn det som ble lagt til grunn ved utarbeiding av St.prp. nr. 1 for 2001-2002. Ved overgangen til statlig eierskap av spesialisthelsetjenesten framkommer en samlet usikkerhet knyttet til beregning av basisbevilgningen til de regionale helseforetak i 2002. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon om sykehusøkonomien for Stortinget, i forkant av RNB i 2002.
I psykisk helsevern finansieres ca. 80 pst. fra helseforetakenes basisbevilgning, og 20 pst. med øremerkede tilskudd for å realisere vekst og styrking i tråd med Opptrappingsplanen. Den samlede usikkerheten som er knyttet til basisbevilgningen, gjelder også psykisk helsevern. Dette er Regjeringen lite tilfreds med, og vi har derfor bedt de regionale helseforetakene om å redegjøre for budsjettplanleggingen innen psykisk helsevern i 2002. Det er videre gjort klart at de øremerkede tilskuddene skal komme i tillegg til helseforetakenes egenfinansiering av psykisk helse og ikke erstatte denne. Dette innebærer at det også er forventninger om omstruktureringer og effektivisering, men midlene skal da benyttes til ny/økt aktivitet i forhold til psykisk helsevern. Dette blir nå fulgt opp overfor foretakene gjennom et eget brev hvor styringsbudskapet ytterligere utdypes. Regjeringen vil påse overfor alle de regionale helseforetakene at forutsetningene om videreføring av ressursbruken følges opp. I disse vurderingene må regionene ses som en helhet.
Jeg vil videre vise til interpellasjonsdebatten i Stortinget den 19. mars hvor jeg redegjorde for Regjeringens arbeid med oppfølgingen av Opptrappingsplanene for psykisk helse.