Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:279 (2001-2002)
Innlevert: 21.03.2002
Sendt: 21.03.2002
Besvart: 08.04.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) er selve hjørnesteinen i det internasjonale nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet. Den konkrete handlingsplanen som ble vedtatt på tilsynskonferansen i 2000 representerte et viktig framskritt. I den senere tid er imidlertid NPT kommet under press (opphevelse av ABM-avtalen, utvikling av rakettskjold, nytt fokus på "mini-nukes" etc.)
Hva er Regjeringens strategi for å sikre at målene som ble nådd på tilsynskonferansen blir ivaretatt under den kommende prep.com. i april?

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Norges deltakelse i det internasjonale nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet utgjør en viktig del av vår sikkerhetspolitikk. Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) står sentralt i dette arbeidet. Den utgjør det viktigste folkerettslige grunnlaget for arbeidet med å forhindre spredning av kjernevåpen og å redusere eksisterende kjernevåpenarsenaler.
Utfallet av tilsynskonferansen i 2000 ble mer positivt enn hva mange på forhånd anså som mulig. At det lyktes å komme frem til enighet om et substansielt sluttdokument, ga oss et konkret grunnlag for videre innsats. Konferansen vedtok blant annet et handlingsprogram med 13 konkrete tiltak for videre kjernefysisk nedrustning. Det er dette grunnlaget vi må arbeide videre på.
Fra norsk side vil vi fortsette arbeidet for universell tilslutning til NPT, og for en styrking av kontrollen med etterlevelse av avtalen. Det vil være vesentlige bidrag til å legge til rette for en effektiv gjennomføring av handlingsprogrammet fra 2000.
Neste tilsynskonferanse for NPT finner sted i 2005. Møtet 8. - 19. april i år innleder forberedelsene til denne konferansen. Vi vil fra norsk side legge vekt på en balansert tilnærming med sikte på et det skapes et best mulig samarbeidsklima, noe som vil være viktig for prosessen fremover. I dette vil vi fra norsk side som tidligere arbeide aktivt sammen med likesinnede land.
På det kommende møtet i april vil det være naturlig å søke å gjøre opp status for hvor vi står i gjennomføringen av vedtakene fra tilsynskonferansen i 2000.
Vi må konstatere at fremgangen på noen punkter i oppfølgingen ikke har vært så stor som vi hadde ønsket. Vi vil her fra norsk side blant annet trekke frem følgende:
For det første vil vi legge vekt på at Prøvestansavtalen (CTBT), sammen med NPT, er det viktigste multilaterale avtaleverk for kontroll med kjernevåpen. Ikrafttreden og gjennomføring av Prøvestansavtalen vil være et vesentlig bidrag til å stanse utvikling og spredning av mer avanserte kjernevåpen. Kjernevåpenstatenes oppslutning om avtalen er avgjørende for avtalen. De tre kjernevåpenstatene Frankrike, Russland og Storbritannia har ratifisert prøvestansavtalen. Vi er av den klare mening at også USA og Kina nå bør slutte seg til denne avtalen, og vi vil ta til orde for dette.
For det andre haster det med å komme i gang med forhandlinger om et produksjonsforbud for kjernefysisk spaltbart materiale som kan brukes til våpenformål. Norge har vært og vil fortsatt være pådriver på dette området. Parallelt med forhandlinger om produksjonsforbud må man finne løsninger for håndtering av lagre av eksisterende materiale. Utilfredsstillende ordninger for kontroll og lagring av spaltbart materiale er en trussel mot den globale sikkerhet. Det er nødvendig å utvikle helhetlig strategi for å sikre kontroll, større åpenhet og bidra til å redusere beholdningen av slikt materiale. Dette er helt i samsvar med NPT handlingsplanen.
For det tredje er det samtidig viktig å notere seg også de positive utviklingstrekkene. Samtalene mellom USA og Russland om et nytt strategisk rammeverk synes å være inne på et godt spor. Den dialog som foregår mellom USA og Russland om nye betydelige kutt i de strategiske kjernevåpen er svært gledelig og følger opp intensjonene i handlingsprogrammet fra NPT 2000 på en god måte. Handlingsprogrammet tok for øvrig utgangspunkt i den daværende situasjonen og omtaler slike reduksjoner i samband med START-prosessen. Det er imidlertid ikke betegnelsen på avtalen, men dens innhold som er viktig. Vi legger videre vekt på at nye gjensidige strategiske reduksjoner nedfelles i juridisk bindende og verifiserbare avtaler.