Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:284 (2001-2002)
Innlevert: 22.03.2002
Sendt: 25.03.2002
Besvart: 03.04.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Statlig finansierte værstasjoner er i liten grad samordet. Dette betyr at staten ikke får maksimal uttelling for sine investeringer samt at ingen har ansvaret for å sikre en fellesstandard og kvalitet. Værobservasjoner kan brukes til langt flere formål samtidig, enn det som i dag er tilfelle.
Vil statsråden ta initiativ til å samle flere departementer for å komme frem til en felles standardisering og felles bruk av statlig finansierte værstasjoner?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Meteorologisk institutt har i dag ca. 200 værstasjoner, 400 nedbørstasjoner og 8 radiosondestasjoner som er finansierte over instituttets bevilgning, på Fastlands-Norge og i Arktis. I tillegg samarbeider Meteorologisk institutt med Luftfartsverket om 20 stasjoner på mindre flyplasser. Planteforsk/Plantevernet har 50-60 værstasjoner finansiert av Landbruksdepartementet i sin landbruksmeteorologiske tjeneste, og Meteorologisk institutt mottar i dag data fra 10 av dem. Statens vegvesen har i underkant av 200 værstasjoner, men en stor del av disse er lokalisert for å ivareta spesielle vegformål. Meteorologisk institutt mottar data fra ca. 10 stasjoner som tilhører Statens vegvesen. I tillegg har NILU, NGI og NVE et lite antall statlig finansierte værstasjoner, men de fleste av dem brukes for tidsbegrensede oppgaver.

Kraftverk, industri og kommuner opererer i dag et større antall meteorologiske observasjonsstasjoner som ikke er statlig finansiert, og antallet av dem anslås til 100-150 værstasjoner, ca. 150 nedbørstasjoner og ca. 50 urbanmeteorologiske stasjoner. Meteorologisk institutt mottar i dag data fra et par værstasjoner og mange nedbør- og urbanstasjoner.

Meteorologisk institutt følger for sine observasjonsstasjoner anbefalingene fra Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO) både når det gjelder manuelle og automatiske observasjonsstasjoner. De fleste større produsenter av automatiserte værstasjoner følger de samme anbefalingene, og derfor er de fleste statlig og privat finansierte værstasjonene i Norge måleteknisk standardiserte i dag. Plassering av stasjonene, måleprogram og plassering av instrumenter på stasjonene følger imidlertid ikke alltid standardene til Meteorologisk institutt.

Det er et potensial for bedre koordinering og utnytting av meteorologiske data fra offentlig finansierte værstasjoner og institusjoner. Et slikt arbeid er allerede i gang. Meteorologisk institutt opplyser at når det gjelder hav- og kystområdene, er det nylig startet et formelt samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk, Sjøkartverket og Statens strålevern som bl.a. omfatter slike spørsmål. Meteorologisk institutt har også igangsatt et utvidet samarbeid med Luftfartsverket om dette. Videre ligger det, ifølge Meteorologisk institutt, et potensial i et utvidet samarbeid med kraftverkene.

Jeg mener et samarbeid av denne karakter i utgangspunktet bør og kan løses på institusjonsnivå. Slikt samarbeid er allerede i gang, jf. ovenfor. Departementet vil nøye følge den videre utvikling.