Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:300 (2001-2002)
Innlevert: 10.04.2002
Sendt: 10.04.2002
Besvart: 16.04.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hva mener helseministeren er forsvarlig bemanning i en ambulanse under utrykning, og hva vil helseministeren bidra med for at utrykningsambulanser til enhver tid skal være forsvarlig bemannet?

Begrunnelse

TV 2-nyhetene søndag 7. april kunne fortelle at ambulansesjåfører i Møre og Romsdal tvinges til å rykke ut uten følge med ambulansesykepleiere. Spørsmålsstiller mener en slik ordning er høyst uforsvarlig, og at en spesialsykepleier bør følge pasienten fra skadestedet eller hjemmet gjennom hele behandlingsopplegget og frem til intensivavdeling ved sykehus.
Den behandling som en spesialsykepleier kan gi, vil ikke en ambulansesjåfør under noen omstendigheter kunne utføre. Å hjelpe en skadet eller alvorlig syk pasient bak i bilen samtidig som en skal være sjåfør under utrykning, virker for meg komplett umulig og uforsvarlig.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Ambulansetjenesten er en helsetjeneste og virksomheten skal ifølge spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 være faglig forsvarlig. Spørsmålet om forsvarlig bemanning av og kompetansekrav i ambulansetjenesten ble utredet av Akuttutvalget i forbindelse med NOU 1998:9 "Hvis det haster ..." og er senere fulgt opp i St.meld. nr. 43 for 1999-2000 "Om akuttmedisinsk beredskap" som Stortinget behandlet i juni 2001.

Under de fleste ambulansetransporter er det fare for uforutsett sykdomsutvikling og dermed behov for overvåkning av pasienten. Derfor kreves det tomannsbetjening. I visse tilfeller, som når en pasient transporteres til en undersøkelse, og ikke i utgangspunktet trenger behandling eller tilgang til medisinsk utstyr under transporten, kan nok enmannsbetjente ambulanser anses som faglig forsvarlig.

Akuttutvalget anbefalte at det skal framsettes krav om at alle ambulansebiler normalt skal være tomannsbetjente. Dette forslaget fikk meget bred støtte under høringen. I forbindelse med behandlingen av akuttmeldingen (jf. Innst. S. nr. 200 for 2000-2001) gikk Stortinget inn for at ambulansebilene som hovedregel skal være tomannsbetjente, men at det i enkelte tilfeller må kunne gis dispensasjon for enmannsbetjente ambulanser der aktiviteten er liten. Betingelsen må imidlertid være at det etableres avtaler med fast ledsagertjeneste med for eksempel sykehjem eller primærhelsetjenesten.

I løpet av året vil det bli ferdigstilt en forskrift om prehospital akuttmedisin. Denne blir utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet etter oppdrag fra departementet. Forskriften vil bl.a. formalisere kravet om tomannsbetjening av ambulansebiler og kompetansekrav til ambulansepersonell.

Ansvaret for ambulansetjenestene er fra 1. januar 2002 overført fra fylkeskommunene til de regionale helseforetakene sammen med spesialisthelsetjenesten for øvrig. I akuttmeldingen er det vist til tall fra 1998 som viser at 85 pst. av alle ambulansebiler allerede er tomannsbetjente. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene vil legge de faglige kravene til grunn for planlegging og dimensjonering av ambulansetjenesten, i påvente av ovennevnte forskrift. Jeg forutsetter også at de regionale helseforetakene følger opp sine forpliktelser i henhold til de avtaler fylkeskommunene har inngått med private ambulanseutøvere slik det går fram av § 52 i helseforetaksloven.

I den konkrete saken i Møre og Romsdal har Helse Midt-Norge videreført avtalen mellom fylkeskommunen og ambulanseutøveren. Jeg forutsetter at problemene med å rekruttere følgepersonell innenfor de lønnsbetingelser som er lagt til grunn i avtalen, blir tatt hensyn til når den foreliggende avtalen utløper ved årsskiftet.