Skriftlig spørsmål fra Eli Sollied Øveraas (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:301 (2001-2002)
Innlevert: 10.04.2002
Sendt: 11.04.2002
Besvart: 18.04.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Eli Sollied Øveraas (Sp)

Spørsmål

Eli Sollied Øveraas (Sp): Av den totale løyvinga på 1 050 mill. kr til ferjedrift i 2001, vart 158 mill. kr tildelt Møre og Romsdal. Ingen av dei 4 stamvegsambanda oppfyller Stortingets intensjon mht. frekvens på avgangar. Med den lave ramma fylket har innan sektoren, er det uråd å løyse dei problema fylket har innan sektoren.
Meiner statsråden at fordelinga gjenspeiler det rettmessige behovet Møre og Romsdal har, og kva vil statsråden gjere for å betre ferjetilbodet i landets største ferjefylke?

Begrunnelse

Møre og Romsdal har flest ferjesamband i landet med 24 samband. Av desse er 4 stamvegsamband. Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) har landets eldste ferjeflåte, er det rederiet som har dårlegast kapasitetsdekning i riksvegsambanda, og har og dårleg dekning med reserveferjer i eigen flåte. Kvar dag står det igjen 300 bilar, noko som tilsvarer ein ulempekostnad for trafikantane på over 200 mill. kr årleg. I eitt av stamvegsambanda, Molde-Vestnes, stod det i 2001 igjen 11 400 køyretøy. Ingen av stamvegsambanda har nattavgangar. I St.meld nr. 46, Nasjonal transportplan, uttrykker Regjeringa at ferjer i stamvegsambanda skal som utgangspunkt ha halvtimes avgangar 18 timar i døgnet og timesavgangar for øvrig. Under behandlinga i Stortinget, sa komiteen fylgjande:
"Komiteen mener at stamvegsambandene minst bør ha halvtimesavganger 18 timer i døgnet og timesavganger for øvrig, dersom spesielle forhold ikke tilsier noe annet." Både pendlere, næringsliv og øvrige reisande i Møre og Romsdal er utålmodige etter at Stortingets vedtak skal oppfyllast. Men med 158 mill. kr til landets største ferjefylke, noko som tilsvarer om lag 15 pst. av den totale tildelinga, er dette uråd.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Til og med 2001 ble statens utgifter til riksvegferjedrift dekket over kap. 1320, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. Både vegdirektøren og den enkelte vegsjef med riksvegferjedrift hadde fullmakt til å disponere bevilgningen mellom ferjedrift og andre formål innenfor tildelingen på post 23. Ut fra den store politiske interessen knyttet til ferjedriften og størrelsen på disse utgiftene, er det fra 2001 opprettet en egen post 72, Tilskudd til riksvegferjedrift.

Det anslås at utgiftene til riksvegferjedrift i 2001 vil bli ca. 1 035 mill. kr. Av dette beløpet vil ca. 161,5 mill. kr bli brukt i Møre og Romsdal.

Når det gjelder rutetilbudet har Stortinget de seinere årene forutsatt videreføring av foregående års tilbud mht. åpningstider, frekvens og nattavganger. Tildelingen til det enkelte vegkontor med riksvegferjedrift er basert på føringene i statsbudsjettet, ferjerederienes regnskaper og budsjetter samt forutsetninger om trafikkutvikling og investeringer i ferjeflåten. Som for andre bevilgninger legges det vekt på å fordele bevilgningen riktig i forhold til forutsetninger og behov.

Tilbudet fastsettes gjennom driftsavtaler mellom ferjerederiene og Statens vegvesen.

Hvor mye av bevilgingen til ferjedrift som tildeles i det enkelte fylke, vil særlig avhenge av antall ferjesamband, trafikkmengden og dermed trafikantbetalingen samt kapitalutgiftene i ferjeflåten. I Møre og Romsdal er det stor trafikk på de fleste riksvegferjesamband, og de fleste ferjene er nedbetalt. Dette gir en lavere tilskuddsandel enn i fylker med nyere ferjer og mindre trafikantbetaling.

Det investeres mye i ferjeflåten, både i eksisterende ferjer og nybygg. I vegplanperioden 1998-2001 ble investeringene i eksisterende ferjer for det meste nyttet til bedre redningsmidler og miljøtiltak, mens de fleste nybyggene er levert til distriktssamband hvor de gamle ferjene verken innfridde krav til sjøsikkerhet eller trafikantenes - spesielt fiskeri- og oppdrettsnæringenes - behov for tungtransport. 4 av de nybygde ferjene er bygd for rederier i Møre og Romsdal.

Selv om Stortinget har sluttet seg til målene for rutetilbud i riksvegsamband, er dagens tilbud preget av lokale prioriteringer mellom sjø og land og mellom stamvegsamband og andre samband. I Møre og Romsdal har driften av riksvegene vært høyt prioritert, og innenfor ferjedriften har lokale samband vært prioritert høyest. For eksempel har ikke fylkets 4 stamvegsamband nattavganger, mens 2 lokale samband med stor trafikk har nattavganger, noe som ikke er vanlig i andre fylker.

Innenfor gitte bevilgninger og takstvedtak har det ikke vært mulig å nå de langsiktige målene for rutetilbud i riksvegsamband. Følgende tabeller viser måloppnåelse for åpningstid, frekvens og oversitting for de 3 største ferjefylkene og hele landet:



Total måloppnåelse 1999 - 2001



1999 2000 2001

Møre og Romsdal 38 % 54 % 50 %

Nordland 18,75 % 18,75 % 18,75 %

Hordaland 73 % 73 % 59 %

Hele landet 47 % 52 % 47 %





Måloppnåelse fordelt på fylkene i 2001



Åpningstid Frekvens Oversitting

Møre og Romsdal 58 % 83 % 75 %

Nordland 56 % 19 % 88 %

Hordaland 59 % 71 % 100 %

Hele landet 59 % 64 % 89 %



I tillegg til manglende nattavganger i stamvegsamband skiller Møre og Romsdal seg ut ved at 25 pst. av riksvegsambandene har flere gjenstående biler enn ønskelig iht. målsettingene. Årsaken til for høy oversitting er at ferjeflåten i fylket er utilstrekkelig i forhold til behovet. Dette gjelder både ferjestørrelse og antall reserveferjer. For å bedre på dette bygges det nå to nye ferjer for levering i år. Jeg ser det også som naturlig å prioritere Møre og Romsdal når andre rederier kan selge ferjer som egner seg for bruk i fylket. Samlet vil dette og de rokeringene av dagens ferjer som dette utløser, gi større kapasitet i mange ferjesamband, herunder ferjesamband i Møre og Romsdal.

Statens bruk av midler til riksvegferjedriften har økt betydelig de seinere årene. I 1998 utgjorde disse utgiftene om lag 650 mill. kr, mens det for i år er bevilget 1 050,3 mill. kr på post 72. Merutgiftene knytter seg spesielt til økte drivstoffpriser, kapitalutgifter ved de nevnte investeringene i ferjeflåten og økte utgifter til opplæring av mannskapene. Krav til ferjenes tekniske tilstand, redningsmidler og maksimale alder kan øke utgiftene ytterligere. Det samme gjelder tilbudsøkninger.

I samferdselskomiteens Budsjett-innst. S. nr. 13 for 2001-2002 har komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følgende merknad:

"Flertallet tar til etterretning at det ikke er funnet rom til å øke bevilgningene til riksvegferjedriften ytterligere i 2002 i tråd med Innst. S. nr. 199 (2000-2001) Om Nasjonal transportplan 2002-2011. Flertallet vil likevel understreke viktigheten av at de signaler som flertallet ga i innstillingen til St.meld. nr. 46 (1999-2000), blir fulgt opp i løpet av fireårsperioden."

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i departementets budsjett for det enkelte år.