Skriftlig spørsmål fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:314 (2001-2002)
Innlevert: 17.04.2002
Sendt: 18.04.2002
Besvart: 25.04.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Spørsmål

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Etter 1. juni får fiskerne ikke oppdaterte nattlige værvarslinger fra Meteorologisk institutt. De vet dermed ikke om det er trygt å dra på havet eller ikke. Næringen anser endringen som en sikkerhetsrisiko for en yrkesgruppe som stadig opererer i svært værutsatte områder.
Vil statsråden treffe nødvendige tiltak for å sikre oppdaterte værvarslinger?

Begrunnelse

Fiskeribladet kan i dag, 16. april 2002, opplyse at fra 1. juni i år får ikke norske fiskere oppdatert værvarsel om natten. Fra kvelden til kl. 08 er det ingen som kan melde om det er trygt å gå på havet. Det vil igjen si at værendringer i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i løpet av natten ikke skal overvåkes og heller ikke tas med på værvarslet tidlig om morgenen.
Ledelsen ved Meteorologisk institutt har avgjort at innsparingen på budsjettet skal tas av nattetjenesten. Meteorologene er imot endringene som vil ramme fiskerne, og spesielt i tider med stor fiskeaktivitet. De mener, ifølge Fiskeribladet, at innsparingene kan skje ved å utsette enkelte investeringer, og de er også bekymret for at dette kan være ledd i en sentralisering av varslingstjenesten til Oslo.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: I svar på spørsmål fra vararepresentant Karl-Anton Swensen til ordinær spørretime 24. april 2002 ble det blant annet opplyst om følgende:

Meteorologisk institutt har behov for å redusere driftsutgiftene i 2002. Det skyldes en mindre nedgang i bevilgningene, en forventet nedgang i oppdrags- og salgsinntektene, økte kostnader til drift av værskipet "Polarfront" samt økt behov for investeringer i utstyr og infrastruktur. Som en del av den samlede driftsreduksjonen har instituttet besluttet å spare 3 mill. kr innenfor værvarslingsavdelingen. Det medfører bl.a. en reduksjon i meteorologenes nattetjeneste.

Departementet har bedt Meteorologisk institutt redegjøre for konsekvensene av reduksjonen. Instituttet understreker at reduksjonen i nattevakter ikke fører til noe bortfall av instituttets nattetjeneste. Det er kun snakk om å gå ned fra seks til fire vakthavende meteorologer fra kl. 23 til kl. 06. Det vil altså fortsatt være en statsmeteorolog til stede om natten ved værvarslingsavdelingene i Oslo, Bergen og Tromsø. Disse vil også ha ansvar for å overvåke været i hver sin region, og ha produksjonsansvar for værvarsling til luftfarten. I tillegg vil det om natten være en koordinerende meteorolog på værvarslingsavdelingen i Oslo. Denne meteorologen vil ha et spesielt ansvar for å informere brukerne om viktige endringer i værutsiktene.

Allmennheten og fiskerne får, som tidligere, et varsel i NRK Pl kl. 22. Det vil også bli gitt et oppdatert varsel for områdene innenfor 200-milsgrensen i samme kanal kl. 05.45 gjeldende til midnatt. Sistnevnte bygger på varsel utarbeidet regionvis sent kvelden før.

Meteorologene vil om natten ha spesiell oppmerksomhet rettet mot værutviklinger som blir kraftigere enn før antatt, bl.a. for å ivareta fiskernes sikkerhet.

Meteorologisk institutt vil fortsatt ivareta sine forpliktelser til å sende ut varsler om ekstremt vær. Kuling- og stormvarsler vil bli utsendt om natten som tidligere, og de meteorologene som er på vakt om natten, vil ha spesiell oppmerksomhet mot værutviklinger som blir kraftigere enn antatt, nettopp for å ivareta fiskernes sikkerhet.

I tillegg kan det opplyses at Meteorologisk institutt har et økt behov for investeringer i utstyr og infrastruktur. Det er viktig for sikkerheten langs kysten at observasjonsnettet opprettholdes og helst styrkes. En eventuell omdisponering av midler fra investeringer til drift vil kunne få alvorlige konsekvenser for værvarslingen på sikt.

Endelig kan jeg opplyse at Meteorologisk institutt ikke har noen planer om å sentralisere værvarslingstjenesten til Oslo.