Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:323 (2001-2002)
Innlevert: 19.04.2002
Sendt: 22.04.2002
Besvart: 25.04.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): I Sem-erklæringen skriver Regjeringen: "Vi har påpekt at det er en fallitterklæring å åpne for massiv arbeidsinnvandring, når vi har en rekke grupper her som ikke har fått innpass på arbeidsmarkedet." En kvinne som er borger av Iran har jobb og gjør en god jobb. Hun forsørger sine barn og er en lovlydig innvandrer i Norge. Hun ønsker inderlig å få bli her i landet.
Kan og vil statsråden hjelpe UDI til å la henne få bli i Norge?

Begrunnelse

Jeg fikk svar på skriftlig spørsmål nr. 120 om arbeidsinnvandring som Regjeringen sier de vil gå inn for i Sem-erklæringen. I første punkt i svaret fra statsråden står det at spesialister med fagutdanning, minst på videregående skoles nivå, ville falle inn under Sem-erklæringens definisjon på ønskede personer. I Larvik sitter en kvinnelig borger av Iran med sine to barn, er utdannet skredder med eksamen fra Pourya Institutt i Teheran etter 500 timer fullført opplæringsperiode i skredder- og finsøm med gode karakterer. Hun syr og tar opprettinger for 3 bedrifter som ikke greier å få noen norsk skredder i Larvik. Aetat Larvik har en skredder til fra Sudan, men han er bare herreskredder. Hennes arbeidsgivere Islann AS, Classic AS og Olsen Waag AS har ansatt henne i henholdsvis 14, 14 og 13 timer pr. uke fra 13. juni 2000 og 1. juni 2000 og 1. april 2001. De er meget fornøyd, og vil gjerne beholde henne. Det vil hun også gjerne selv, men får ikke lov av UDI. Hun snakker godt norsk, er godt integrert og det er også hennes to barn. Hun har vært i Norge siden 15. mai 1998. Hun har fått avslag på avslag fra UDI. Etterhvert ble hun også fratatt sin arbeidstillatelse, som satte henne og hennes arbeidsgivere i en svært vanskelig situasjon. Hun forsørger i dag sine to barn, men UDIs vedtak har nå ført til at hun nå arbeider ulovlig i Norge og at hun egentlig heller bør gå over på sosial stønad. Hennes arbeidsgivere vil gjerne beholde henne i arbeid, men ønsker jo også å følge loven om å ha arbeidstagere med arbeidstillatelse. Jeg har sett listen som er utarbeidet om hvilke yrker og fagbrev man mener bør få oppholdstillatelse. Skreddere og skomakere bør absolutt inn på denne lista, da dette er yrker som svært få velger i Norge. Departementet ønsker at kommunene skal drive en god integreringspolitikk. Slike situasjoner som dette oppleves som demotiverende når positivt flyktningarbeid, arbeid med jobb og skole, ender med å bli utvisningssaker. Og helt uforståelig blir det når Regjeringen sier at de ønsker arbeidsinnvandring, men ikke kan la dem som har vært her i mange år, lært seg språk, fått jobb, greier seg uten økonomisk hjelp og holder seg til norske lover ikke skal kunne få lov til å bli værende. Når det å sende vedkommende til hjemlandet er vanskelig, for ikke å si umulig. Attpåtil med et yrke det er bruk for i Norge. Kvinnen har vært politisk aktiv, er alenemor uten slektninger igjen i Iran; alle har flyktet på grunn av sin politiske aktivitet. Hun anser det for en umulighet å skulle vende hjem til Iran. Begjæringen om utsatt iverksettelse av utreise imøtekommes av UDI. Hun har nå søkt om at hennes sak blir avgjort av Utlendingsnemnda, og hun har bedt om å få møte personlig i nemnda. Svar fra nemnda foreligger ikke ennå.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Etter at utlendingsloven ble endret 1. januar 2001, kan jeg ikke instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om skjønnsutøvelse, lovtolking eller avgjørelsen av enkeltsaker etter utlendingsloven. Jeg kan derfor ikke gripe inn i saksbehandlingen, slik stortingsrepresentant Rui ber om.

Det går ikke fram av spørsmålet hva slags søknad kvinnen har fått avslag på av Utlendingsdirektoratet. For så vidt gjelder asylsøkere som senere søker arbeidstillatelse, viser jeg til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 88 om arbeidstillatelse for asylsøkere og personer som har hatt kollektiv beskyttelse i Norge.

En del asylsøkere søker om arbeidstillatelse som spesialist etter at de har søkt asyl. Normalt får de avslag under henvisning til at riktig framgangsmåte ikke er fulgt, uten at myndighetene foretar en vurdering av selve søknaden. Søknader om arbeidstillatelse skal som hovedregel fremmes fra hjemlandet, mens søknad om arbeidstillatelse som spesialist eller sesongarbeider kan fremmes fra riket dersom søkeren har adgang til å oppholde seg i riket 3 måneder eller mer. Dette gjelder ikke asylsøkere eller utlendinger som oppholder seg i Norge i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad. Hensikten med denne ordningen, som trådte i kraft 1. januar 2002, er å gjøre det enklere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra områder utenfor EØS-regionen.

Årsaken til at asylsøkere ikke får søke arbeidstillatelse fra Norge, er at en slik ordning kan føre til misbruk av asylinstituttet. Personer som ikke frykter forfølgelse vil søke om asyl i Norge, for å kunne lete etter jobb i landet mens myndighetene behandler asylsøknaden. Selve asylsøknaden er i disse tilfellene sjelden begrunnet, og det er grunn til å tro at asylinstituttet blir brukt som innfallsport for innvandring til Norge. Behandling av asylsøknader er svært ressurskrevende, og jeg ønsker ikke at ressursene skal brukes på ubegrunnede søknader.

Det er imidlertid adgang til å la en tidligere asylsøker søke arbeidstillatelse fra Norge dersom det foreligger sterke rimelighetsgrunner. Denne adgangen brukes i unntakstilfeller, og det er opp til Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda i klageinstansen å avgjøre om det foreligger slike sterke rimelighetsgrunner i konkrete søknader.