Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:343 (2001-2002)
Innlevert: 26.04.2002
Sendt: 26.04.2002
Besvart: 06.04.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Til flere kommuner er det kommet klager fra forbrukere som mener de betaler for høye gebyrer og avgifter knyttet til vannforsyning. Fra kommunene klages det på at det nye regelverket er for komplisert, og fra Statens forurensningstilsyn kommer det krav om opprydning. Saken verserer også i rettssystemet. Regelverket er utarbeidet av Miljøverndepartementet.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i regelverket slik at forbrukerne betaler rettferdige gebyrer og avgifter?

Begrunnelse

Se f.eks. Stavanger Aftenblad 24. april 2002 med overskriften "Har krevd feil vannavgift". (Internett: http://aftenbladet.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleID=123739)

Saken er også flere ganger tatt opp i programmet "TV 2 hjelper deg".

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsettes med grunnlag i lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter og tilhørende forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Dette regelverket har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning, slik at de kan ivareta vannforsyningen på en god måte og sikre miljømessig forsvarlig borttransportering og rensing av avløpsvann.

Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenestene i kommunen bør bære kostnadene forbundet med vannleveranse og avløpshåndtering. Det vil derfor kunne bli forskjeller i gebyrnivå fra kommune til kommune. Ulikhetene er delvis et resultat av kommunenes ulike valg med hensyn til investeringer og kostnader, delvis et resultat av ulike statlige krav til tiltak, og delvis skyldes det at naturforholdene og befolkningsmønstrene varierer fra sted til sted.

Det er et hovedprinsipp bak regelverket at gebyrene skal fordeles på brukere av fast eiendom slik at de i størst mulig utstrekning gir uttrykk for hva det koster kommunen å betjene den enkelte eiendom med vann- og avløpsanlegg. Samtidig må dette prinsippet i en viss utstrekning avveies mot hensynet til administrativt hensiktsmessige og effektive løsninger for kommunene.

Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir rammene for de enkelte kommunenes forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Forskriften gir den enkelte kommunen stor valgfrihet, slik at de kommunale forskriftene i størst mulig grad kan tilpasses lokale forhold. Endringene i forskriften av 13. juli 2000 utvidet kommunenes valgfrihet ved at det nå også gis anledning til å velge en todelt gebyrordning hvor årsgebyret består av en fast og en variabel del. Videre ble abonnentenes rettsstillingen styrket ved at det både ble tatt inn bestemmelser om at den enkelte gebyrpliktige, i tillegg til kommunen, kan kreve at vannforbruket skal måles, og ved at det ble satt begrensninger i bruken av minimumsgebyrer.

I den tiden disse endringene nå har virket, har departementet fått et visst inntrykk av at ikke alle kommunale vann- og avløpsgebyrforskrifter overholder kravene til minimumsgebyrer fullt ut. Departementet fant derfor i brev til kommunene av 21. mars 2002 grunn til på nytt å presisere rammene for kommunenes adgang til å fastsette minimumsgebyrer. Fylkesmannen har i henhold til kommuneloven myndighet til å føre lovlighetskontroll med kommunale forskrifter. Ovennevnte brev ble derfor også sendt til fylkesmennene.