Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:345 (2001-2002) Innlevert: 26.04.2002 Sendt: 29.04.2002 Besvart: 06.05.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Karin Andersen (SV): Helsingforskomiteens søknad om støtte til et prosjekt for å lære ungdom alternative konfliktløsningsmetoder er avslått av departementet, grunnet pengemangel. Det ville vært mulig å vente med behandling av søknaden til etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett. Hvis Regjeringen der fremmet bevilgningsforslag i tråd med alle løfter om å satse mer på forebyggende og konfliktløsende arbeid. Dersom Regjeringen vurderte prosjektet som viktig og positivt, hvorfor valgte ikke Regjeringen en slik framgangsmåte?
Erna Solberg: Helsingforskomiteen sendte i mai 2001 en søknad om midler til organisering av 16 menneskerettighetsskoler for flyktningungdom og enslige mindreårige asylsøkere i Norge over en treårsperiode. Søknaden var på 3 391 878 kr. Målsettingen med prosjektet blir i søknaden beskrevet som å være: "... å skape forståelse for hva menneskerettigheter er, hvilke institusjoner som beskytter menneskerettighetene, samt skape forståelse for hvordan respekt for menneskerettighetene kan bidra til å utvikle bedre relasjoner mellom mennesker, mer rettferdig samfunnsforhold og selvrealisering for den enkelte individ." Kommunal- og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet mottar hvert år mange søknader som totalt sett summerer seg til det mangedobbelte av budsjettrammen. Som eksempel kan nevnes at da det ble utlyst 2 mill. kr til ekstraordinære tiltak mot rasisme og diskriminering etter drapet på Benjamin Hermansen, kom det inn søknader som summerte seg til over 40 mill. kr. Det vil derfor alltid være en stram prioritering blant de søknadene vi mottar. Mange prosjekter får ikke støtte fordi de ikke anses som å være gode nok, eller fordi vi vurderer at gevinsten i forhold til bedre integrering er for liten i forhold til kostnadene. Men det er også mange søknader som anses som interessante, men som likevel ikke kan få støtte, fordi det er andre søknader som totalt sett vurderes som bedre. Departementene må hele tiden vurdere søknadene opp mot hverandre, og avgjøre hvilke prosjekter vi mener vil ha størst effekt i forhold til det beløpet som innvilges. Min vurdering er at søknaden fra Helsingforskomiteen vil binde opp et for stort beløp i forhold til hva vi får igjen av konkrete resultater. Hvis jeg hadde hatt de midlene tilgjengelig som Helsingforskomiteen søker om, ville jeg trolig ha prioritert å bruke midlene til andre prosjekter som jeg mener ville ha bidratt mer for å bedre forholdene for ungdom med flyktningbakgrunn generelt, og arbeidet med konflikthåndtering spesielt. Jeg vil også vise til at Utlendingsdirektoratet tidligere har støttet Helsingforskomiteens undervisningsprosjekter for flyktninger fra Bosnia og Kosovo.Under et møte med Helsingforskomiteen i november 2001 ga politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet uttrykk for at departementet ønsket fokus på den delen av søknaden som gikk på konflikthåndtering. Videre ble evaluering av tidligere menneskerettighetskurs etterlyst. Etter dette møtet har det i mars i år vært møte med Helsingforskomiteen, Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet på administrativt nivå. På dette møtet fikk Helsingforskomiteen muntlig tilsagn om at disse departementene vil bevilge til sammen 100 000 kr til utvikling av kurs spesielt rettet mot enslige mindreårige asylsøkere, og hvor konflikthåndtering og toleranse skulle være et sentralt tema. På møtet ble det avtalt at Helsingforskomiteen skulle sende inn en revidert søknad til departementene. Denne søknaden har vi enda ikke mottatt. Jeg vil avslutningsvis vise til at Regjeringen ønsker å satse på forebyggende arbeid og vil sette situasjonen til barn og ungdom med innvandrerbakgrunn på dagsorden. Regjeringen vil i juni i år legge fram en tiltaksplan for økt deltakelse i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Tiltaksplanen legger rammene for hvordan Regjeringen ønsker å gi ungdom med innvandrerbakgrunn muligheter til å bidra med sine ressurser og erfaringer.