Skriftlig spørsmål fra Olav Akselsen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:352 (2001-2002)
Innlevert: 29.04.2002
Sendt: 30.04.2002
Besvart: 06.05.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Olav Akselsen (A)

Spørsmål

Olav Akselsen (A): Vil statsråden påskynde gjennomføring av Næringslovsutvalet sitt framlegg om å samordna pålegg frå namsmakta til arbeidsgjevarar om tvangsinndriving av offentlege og private pengekrav gjennom lønstrekk hjå tilsette?

Begrunnelse

I dag kan einkvar namsmakt påleggje arbeidsgjevarane å tvangsinnfordra offentlege og private pengekrav gjennom lønstrekk hjå tilsette. Dette inneber at arbeidsgjevar kan påleggjast å trekkja fleire krav hjå same arbeidstakar kvar månad. I verste fall kan desse pålegga koma frå fem forskjellige namsmynde. Krava vert anten innbetalt til namsmakta eller til rette kreditor for kravet. Dette kan medføra omfattande arbeid og administrative kostnader for arbeidsgjevar. Næringslovutvalet reknar med at ca. 30 pst. av alle arbeidstakarar som har lønstrekk, har trekk for meir enn eitt krav pr. månad.
Næringslovsutvalet, som vart leia av Helge B. Andresen, la fram innstillinga si i juni 1999. Dei føreslo å oppretta ein sams innkrevjingssentral for å samordna slike krav. Dette ville gje berre eitt kontaktpunkt for arbeidsgjevar ved innbetaling av lønstrekk - og sannsynlegvis gje omfattande innsparingar for arbeidsgjevarar. I tillegg inneber det at arbeidsgjevar ikkje får innsyn i kva pengekrav ein debitor har mot seg, og såleis er det og eit bidrag for betre personvern.
Utvalet såg det som mest realistisk å gjennomføra dette ved å utvida Statens Innkrevingssentral til ein landsdekkjande sentral, slik at alle namsmynder melder krava sine til denne. Sentralen vil då fungera som ein sams rekneskapssentral slik at alle overføringane går til ein instans. Sentralen vil då vidareføra pengane til rette kreditor. Utvalet si innstilling er ikkje følgd opp ved at slike forslag er forelagt Stortinget.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Justisdepartementet sendte 9. juni 2000 ut høringsbrev med forslag om bedre samordning av lønnstrekk. Det ble samtidig sendt på høring et forslag til regler om registrering av utleggspant, utleggstrekk og "intet til utlegg" i Løsøreregisteret. Etter mitt syn bør spørsmålet om bedre samordning av lønnstrekk ses i sammenheng med spørsmålet om registrering av utleggstrekk i Løsøreregisteret. Dersom det innføres registrering av utleggstrekk i Løsøreregisteret, synes en ordning der namsmyndighetene pålegges å undersøke registeret før nye trekk nedlegges, å være enklere og mindre kostnadskrevende enn en samlesentral, som foreslått av Næringslovutvalget. Ved vurderingen av hvilken løsning som her bør velges, kan det ikke bare tas hensyn til hva som vil være praktisk og arbeidsbesparende for arbeidsgiverne og kreditorene. Det må også tas hensyn til skyldnerens interesser, noe som kan tilsi at de lokale namsmennene fremdeles bør kunne nedlegge lønnstrekk. Videre må det tas hensyn til at det i 70 pst. av sakene bare løper ett trekk. I disse tilfellene kan en ordning med samlesentral for lønnstrekk være et forsinkende og fordyrende mellomledd for kreditorene og det offentlige.

Jeg anser det som viktig å få etablert et system som sikrer en bedre samordning av flere utleggstrekk enn i dag. Dette spørsmålet må imidlertid ses i sammenheng med andre endringsforslag. Departementet vil vurdere disse spørsmålene nærmere, men det er for tidlig å angi noe tidspunkt for når en proposisjon kan ventes.