Svar
Victor D. Norman: Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet svært høyt. Vi kan ikke tillate at ubrukte arbeidskraftressurser, for eksempel hos personer med lese- og skrivevansker, går til spille. Alt for mange bruker ressurser og energi på å prøve å skjule lese- og skrivevanskene sine, vanskeligheter som ofte medfører problemer med å skaffe seg arbeid. Bistand fra Aetat skal sette disse menneskene i stand til å bruke ressursene sine i arbeidslivet. Til dette arbeidet disponerer Aetat et bredt spekter av virkemidler. Dessuten gir etter- og videreutdanningsreformen skoleverket ansvar for å sikre voksne mulighet til opplæring tilsvarende grunnskoleopplæringen og opplæringen i den videregående skole. Mange med lese- og skrivevansker vil også ha rettigheter til spesialundervisning, etter opplæringsloven § 5-2.
Lese- og skrivevansker er ofte vanskelig å avdekke. Ved Aetat lokalt avdekkes lese- og skrivevansker oftest i samtale med saksbehandler, eller underveis i kvalifiseringen. Som regel oppdages lese- og skrivevansker først i forbindelse med handlingsplanlegging, primært underveis i et kvalifiseringsløp, eller under arbeidstrening.
Når Aetat lokal fatter mistanke om at en person har lese- og skrivevansker, skal personen henvises til Aetat arbeidsrådgivning for avklaring før individuelle handlingsplaner utformes. Aetat har økt fokuset på å avdekke, utrede og kvalifisere arbeidssøkere med lese- og skrivevansker og har utviklet god kompetanse i 2. linjetjenesten, blant annet gjennom bruk av egnet testverktøy. For å styrke kompetansen til ansatte i 1. linjetjenesten er Aetat i ferd med å iverksette en rekke tiltak, både gjennom informasjon, opplæring og testverktøy.
Aetat kan gi arbeidssøkere med lese- og skrivevansker, herunder dyslektikere, bistand på en rekke områder. Aetat kan bistå med veiledning, avklaring, kvalifisering og formidling. Kvalifiseringstilbudet som Aetat gir skal kompensere for lese- og skrivevanskene slik at disse ikke står i veien for den enkeltes yrkesdeltakelse.
Hvilke løsning som velges varierer med utgangspunkt i den enkeltes interesser, kvalifikasjoner og forutsetninger. Ofte vil det være aktuelt å gi undervisning i lese- og skriveferdigheter i kombinasjon med kvalifisering for arbeidslivet. Til dette benytter Aetat ulike tilbydere av tiltak med spesialkompetanse på det aktuelle området. Tilbud innhentes med utgangspunkt i den enkeltes handlingsplan og etter utarbeiding av kravspesifikasjon for tiltaket.
Aetat samarbeider med en rekke ulike kompetansesentra og fagmiljøer, blant annet PP-tjenesten, kommunale voksenopplæringssentra, eksterne kursarrangører, Hjelpemiddelsentralen og Arbeidsmarkedsbedrifter. Det mest hyppig brukte kvalifiseringstiltaket er arbeidsmarkedsopplæring. Ved lese- og skrivevansker benyttes støtteundervisning i tillegg.
Det varierer imidlertid hvilke kurstilbydere som finnes i de ulike fylkene. Aetat er avhengig av at det finnes kvalitetssikrede opplæringstilbud fra skolemyndighetene og andre kurstilbydere. PP-tjenestens kapasitet og ressurser til å utrede voksne med lese- og skrivevansker, varierer også. Dette gjør at utredningstilbudet til voksne med lese- og skrivevansker kan være mangelfullt i en del kommuner.
Kommunalkomiteen har tidligere pekt på at det er et stort behov for å bygge opp kompetanse innenfor Aetat for å styrke Aetats tilbud til personer med lese- og skrivevansker. Dette har departementet fulgt opp. Aetat arbeider nå på en rekke områder for å bedre tilbudet til personer med lese- og skrivevansker, både i forhold til avdekking, kartlegging og kvalifiseringstiltak. Målet er å avdekke lese- og skrivevansker tidligere i arbeidssøkerprosessen samt kompensere for vanskene gjennom målrettede og effektive tiltak. Det nye tiltaksregelverket som trådte i kraft 1. januar 2002 gir også større rom for fleksibilitet og mer individuelt utformede løsninger.
På noen felt gjenstår enda noe arbeid. Blant annet er det behov for bedre informasjon om omfang og innholdet i tilbudet som gis, samt for en avklaring av arbeidsdelingen mellom skoleetaten og arbeidsmarkedsetaten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nå igangsatt en kartleggingsundersøkelse for å kartlegge tilbudet Aetat og kommunene gir til arbeidssøkere med lese- og skrivevansker. Målet er å øke kunnskapsgrunnlaget om det tilbudet Aetat gir, hva som fungerer bra, og hva vi bør endre på.
Som jeg nevnte innledningsvis trenger vi alle ledige hoder og hender, samtidig som arbeid gir den enkelte mulighet til et bedre liv. Jeg er derfor opptatt av at vi fortsetter med et målrettet arbeid for å ytterligere skjerpe tilbudet til personer med lese- og skrivevansker.