Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:365 (2001-2002) Innlevert: 07.05.2002 Sendt: 07.05.2002 Besvart: 16.05.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Karin Andersen (SV): Aetats statistikker viser at antallet attføringsklienter på venting og utredning øker. Kan arbeids- og administrasjonsministeren gjøre rede for hvor mye utbetalingene til attføringsklienter på venting og utredning har økt fra 2000 til 2001 og sammenlignet måned for måned fra desember 2001 til og med april 2002?
Victor D. Norman: Som omtalt i St.meld. nr. 2 for 2001-2002 øker antallet registrerte personer i vente- og utredningsfaser i Aetat. Personer registrert i vente- og utredningsfaser omfatter de som er under utredning inntil attføringsplan er utarbeidet, de som har fått utarbeidet attføringsplan og som venter på tiltak og de som har ventetider mellom to attføringstiltak. At det oppstår ventetider mellom to tiltak skyldes ofte at mottakerene venter på skolestart, kurs eller lignende. Utbetalingene til attføringspengemottakere i vente- og utredningsfaser vil øke i en situasjon hvor antallet personer på venting og utredning øker. Ved innføring av nytt regelverk for attføringsytelsene fra og med 1. januar 2002 gikk man over til etterskuddsvis utbetaling av attføringspenger. Utbetalingstallene for januar 2002 er derfor ikke sammenlignbare med tallene for januar 2001 eller utbetalingene for de andre månedene i 2002. Januar 2002 holdes derfor utenfor sammenligningen. Fra år 2000 til år 2001 økte utbetalingene til attføringspengemottakere i vente- og utredningsfaser med om lag 290 mill. kr eller om lag 34 pst. Fra februar 2002 til mars 2002 økte utbetalingene til attføringspengemottakere på venting og utredning med om lag 2 pst. Fra mars til april 2002 reduseres utbetalingene til attføringspengemottakere på vente og utredning med om lag 9 pst. For å redusere antallet yrkeshemmede som venter på avklaring i forhold til attføringstiltak foreslår Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å sette i verk en forsøksordning i 2. halvår i år hvor Aetat mottar et fast beløp pr. avklaring. Etter min vurdering er det behov for å vri ressursinnsatsen i Aetat for å få en raskere avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere og dermed bidra til at disse kommer raskere inn på hensiktsmessige arbeidsmarkedstiltak. Dette vil bidra til å få flere yrkeshemmede ut i arbeidslivet og dermed bidra til bedre utnyttelse av potensialet i arbeidsstyrken.