Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:371 (2001-2002)
Innlevert: 08.05.2002
Sendt: 10.05.2002
Besvart: 16.05.2002 av landbruksminister Lars Sponheim

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Ifølge Aftenposten 8. mai går EU-parlamentet inn for å innføre et nytt EU-direktiv som forbyr bønder å kjøre traktor i mer enn 7 timer hver dag. Direktivet ligger nå hos Ministerrådet, som tar den endelige avgjørelsen. Et slikt EU-direktiv vil også bli gjeldende for norske bønder.
Mener landbruksministeren det er fornuftig at våronna og lignende i framtida skal gjøres i "kontortida"?

Begrunnelse

Bakgrunnen for å innføre et slikt direktiv er at politikerne i Brussel har funnet ut at ristingen i traktorsetene er helseskadelig for bønder.
I travle perioder, for eksempel i våronna, er det ikke uvanlig at norske bønder tilbringer over 12 timer på traktoren. På grunn av blant annet værforhold er det ofte nødvendig å ha lange arbeidsøkter på traktoren.
Bjørn Strøm ved Brussel-kontoret til Norsk Landbrukssamvirke mener det er en stor sjanse for at tidsbegrensningen for traktorbruk blir vedtatt.
Senterpartiet mener det må jobbes aktivt for å forhindre at et slikt EU-direktiv blir innført i Norge. Det vil være dramatisk for norsk landbruk dersom slike håpløse EU-regler blir gjort gjeldende. Direktivet vil kunne føre til økte kostnader for bøndene og ødelagte avlinger.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Forslaget til EU-direktiv som jeg tror det her er snakk om (særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF), omhandler tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet, og ligger ikke under Landbruksdepartementets ansvarsområde men inn under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Svaret er følgelig utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Innledningsvis vil jeg bemerke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke er kjent med at det er under utarbeidelse et EU-direktiv som vil begrense arbeidstiden for norske bønder. De er imidlertid gjort kjent med at spørsmålsstillingen er kommet opp i forbindelse med et direktivforslag som gjelder minimumskrav til beskyttelse av arbeidstakere mot risikoer som følge av eksponering for mekaniske vibrasjoner. Forslaget følger av et direktivutkast som er godkjent av forlikskomiteen i EU, datert 5. april 2002. Direktivforslaget om vibrasjoner innholder ikke arbeidstidsbestemmelser, men setter grenser for hva arbeidstakere, også i landbruket, kan utsettes for av vibrasjoner av en viss styrke, over et visst tidsrom. Direktivforslaget setter konkrete grenseverdier for den daglig eksponeringen for hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner i en referanseperiode på åtte timer. I fortalen til direktivet er det understreket at arbeidsgivere bør tilpasse seg den tekniske utviklingen og den vitenskapelige viten om risiko i forbindelse med eksponering for vibrasjoner med henblikk på å forbedre beskyttelsen av arbeidstakernes sikkerhet og helse. Dersom direktivet blir vedtatt som en del av EØS-avtalen, vil det medføre behov for endring av norsk lovgivning på området - dvs. nærmere regulering i forskrifts form, bl.a. når det gjelder grenseverdiene for mekaniske vibrasjoner.

Direktivet gjelder for arbeidstakere og ettersom storparten av norske bønder er selvstendig næringsdrivende, vil de ikke bli omfattet av reglene. Men i de tilfeller der bonden opptrer som arbeidsgiver, dvs. har avløser eller har ansatt arbeidstakere, vil direktivets krav til grenseverdier for påvirkning av vibrasjoner komme til anvendelse overfor disse - som for andre arbeidstakere. Her er det imidlertid lagt opp til nasjonale ordninger med overgangsregler for eksisterende arbeidsutstyr, slik at landbruket kan oppnå en overgangsperiode på maksimalt 9 år. Dersom bøndene ansetter sesongarbeidere vil for øvrig reglene ikke gjelde for slikt arbeid.

På bakgrunn av denne informasjonen mener jeg bestemt det er grunn til å avdramatisere hvilke konsekvenser direktivet vil få for norske bønder. Som nevnt blir de ikke berørt dersom de arbeider som selvstendig næringsdrivende. En kan kanskje heller snu dette på hodet, og se på det som et forslag som på lang sikt vil være til fordel for bøndene, gjennom at direktivet sannsynligvis vil fungere som en pådriver for maskinfabrikantene til å redusere vibrasjonsnivået på landbruksmaskinene.