Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:384 (2001-2002)
Innlevert: 16.05.2002
Sendt: 16.05.2002
Besvart: 27.05.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): SAS-oppkjøpet av Braathens har blitt godkjent bl.a. med grunnlag i uttalelser fra Braathens-ansatte som mente å ha skriftlige løfter fra begge selskaper om at alle ansatte ville stå likt ved oppsigelser. Lenge etterpå blir det kjent at SAS vil velge en organisasjon som medfører at flere hundre i Braathens må gå fordi hele avdelinger legges ned.
Er intensjonene bak arbeidsmiljølovens beskyttelse av arbeidstakere ved oppkjøp, fusjoner og outsourcing omgått slik denne prosess beskrives?

Begrunnelse

Det er grunnleggende for den beskyttelse som arbeidsmiljøloven skal gi arbeidstakerne, bl.a. mot oppsigelse, at det til enhver tid er klart hvem som er arbeidsgiver i lovens forstand. Det er mye som tyder på at det har vært uklarhet på dette punkt under og etter SAS-oppkjøpet av Braathens.
Arbeidsmiljøloven kap. XIIA ble vedtatt i 1992 for å sikre arbeidstakerne den samme beskyttelse ved oppkjøp av virksomheter, fusjoner og outsourcing som ved fortsatt drift i "opprinnelig form". Også lovens bestemmelser om oppsigelser er blitt endret i den samme hensikt.
Ved SAS-oppkjøpet av Braathens synes det klart at oppkjøpet har omfattet hele virksomheten, mens det er kun deler av Braathens som har fått ny innehaver/arbeidsgiver flere måneder etter at oppkjøpet fant sted. Samtidig har Braathens foretatt nedbemanninger ut fra de avtaler/løfter som Braathens-ansatte mente ga dem full trygghet for likebehandling. Dersom fortsettelsen blir slik Braathens-ansatte nå frykter, kan vi oppleve at arbeidsmiljølovens bestemmelser har gitt en falsk trygghet, og derved har blitt en ulempe for de ansatte i Braathens.
Selskapenes og de ansattes representanter har forhandlet om den framtidige organisering av virksomheten på grunnlag av løfter som de to selskapenes ledelser har gitt i en tidlig fase av prosessen, men gjentatt ved flere anledninger senere.
Det er kjent gjennom mediene at det er gitt både skriftlige og muntlige lovnader om at de Braathens-ansatte skulle stilles likt med de SAS-ansatte ved de reduksjoner som alle aksepterte måtte komme. I et skriv fra SAS-ledelsen 19. februar er det angitt at bakketjenesten i de to selskapene skal samordnes etter dette prinsippet. Dette er også uttrykt på en presis måte i artikkel i Stavanger Aftenblad 2. mars etter intervju med en visekonsernsjef i SAS. Han uttaler at de to selskapene ble søsterselskaper etter oppkjøpet ved nyttårstider, og at de ansatte i de to flyselskapene står dermed likt ved eventuelle oppsigelser eller reduksjoner.
I dag ønsker SAS å legge ned bakkevirksomheten i Braathens og kjøpe tjenestene av et SAS-selskap. Braathens-ansatte er ikke invitert til å gi pristilbud på disse tjenester. Derved kan det skje at ansatte i SAS beholder jobbene selv om det finnes personer med lik faglig bakgrunn og lengre ansiennitet i Braathen. Det er en slik situasjon de nevnte bestemmelser i arbeidsmiljøloven skal forhindre.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Jeg regner med at representanten Lund forstår at jeg ikke har anledning til å gå inn i en aktuell, løpende prosess som de nevnte selskaper er inne i. Statsråden eller myndighetene for øvrig har ingen arbeidsrettslig rolle i prosesser hvor virksomheter sammen med de ansatte gjennomgår og vurderer den fremtidige organiseringen av konsernet. Konflikter mellom disse parter bør først og fremst søkes løst gjennom drøftinger og forhandlinger mellom de berørte. Dersom det ikke går, vil domstolene være rett adressat som tvisteløser.

Når det er sagt, så vil jeg gjerne peke på at arbeidsmiljøloven har en rekke regler som tar sikte på å ivareta de ansattes rettigheter i ulike organisatoriske og selskapsrettslige prosesser. Dette gjelder både materielle regler som stiller krav om saklighet ved nedbemanninger, og regler som skal sikre en forsvarlig prosess, bl.a. med hensyn til informasjon og medvirkning. Representanten Lund nevner reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. XIIA. Disse (som for øvrig gjennomfører EØS-regler), tar sikte på at de ansattes rettigheter skal bevares uberørt når virksomheten skifter innehaver (arbeidsgiver). Reglene gjelder når hele eller deler av en virksomhet skifter innehaver. Det store antall saker i domstolene både i EU, EFTA og Norge viser at det kan være vanskelig å avgjøre på forhånd om en overdragelse omfattes av reglene, rett og slett fordi det vil være de faktiske forhold i den enkelte sak som må vurderes, bl.a. med hensyn til hva som er overført. Dersom reglene får anvendelse, innebærer det bl.a. at nedbemanning som begrunnes i selve overdragelsen ikke er tillatt. Bestemmelsene hindrer imidlertid ikke nedbemanninger som skyldes økonomiske, tekniske eller organisatoriske årsaker.

Uavhengig av om det er en overdragelsessituasjon, vil oppsigelser som skyldes at virksomheten setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens ordinære drift på oppdrag, ikke være saklig med mindre det er helt nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. Disse reglene fremgår av arbeidsmiljøloven § 60 og ble tatt inn i loven i 1995 for å styrke oppsigelsesvernet ved outsourcing/utskilling av virksomhet.

Hvorvidt ovennevnte regler får anvendelse i den aktuelle saken mellom SAS og Braathens, er det selvfølgelig, som nevnt ovenfor, ikke opp til meg å ta stilling til.