Begrunnelse

Opplæringsloven har i § 2-5 klare regler om målform i grunnskolen. Det er satt klare betingelser for opprettelse av egne klasser med avvikende målform. Minst ti elever kan kreve egen klasse med egen målform, dersom det ikke blir mindre enn ti elever igjen i den opprinnelige klassen. Retten gjelder så lenge det er minst seks elever igjen i nyopprettet klasse.
Det er grunnlag for flere problemstillinger i forbindelse med dette.
Loven krever at et flertall i kommunestyret eller minst ¼ av stemmeberettigede kan kreve rådgivende avstemming. Dette er en tungvint fremgangsmåte. Det kan også stilles spørsmål om hvorfor andre enn foreldre med barn i skolepliktig alder kan være med å avgjøre en så viktig sak for de foreldre og barn saken om målform i undervisningen direkte angår.
I kommuner/nærmiljø/kretser der det over kort tid foregår stor tilflytting kan det språklige grunnlaget i befolkningen endre seg betydelig, slik at grunnlaget for å skifte målform i undervisningen fra det ene året til det andre (v/skolestart) er tilstede. Dersom først krav om avstemming skal imøtekommes, avstemming avholdes og deretter politisk behandles er dette en prosess som tar lang tid. Denne tiden har ikke foreldre som flytter til et område og som har barn som enten straks ved flytting skifter skole eller kort tid etter flytting begynner på skole.
Bakgrunnen for spørsmålet er en situasjon som er oppstått i Kyrkjekrinsen skolekrets i Åsane bydel i Bergen kommune. Rektor ved skolen ønsker målrøysting. Foreldre som snakker bokmål om dagen, ja, selv de som snakker nynorsk om dagen, ønsker bokmålsklasse ved skolestart til høsten 2002. En avstemming i 1993 vant nynorsken med stort flertall. Men dette er jo snart 10 år tilbake og befolkningsgrunnlaget har endret seg dramatisk i området.
Lokalt politisk styre, bydelsstyret, avviser endring og avstemming. Status nå er at foreldre og elever tvinges til skolestart med nynorsk som målform - en målform de ikke ønsker. Begrunnelsen er altså resultatet av avstemning for 10 år siden og lovens krav om antall gjenværende elever i opprinnelig klasse. Med dagens lov/regelverk kan foreldre og barn oppleve at det som bør være valgfrihet i en så fundamental sak som språkform ved opplæring - opplæring som er en rettighet - ikke fritt kan velges. Dette må åpenbart stride mot alminnelig oppfatning om hva som bør være foreldre og barns klare rettigheter, mot andre gjeldende lover nasjonalt og mot internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt.
Jeg håper statsråden vil se på saken og ta initiativ til at lov/forskrift kan endres i retning av å gi foreldre og barn større og hurtigere mulighet for fritt valg av språkform samt vurdere anke/inngrepsmuligheter gjennom Statens utdanningskontor, fylkesmann eller Utdannings- og forskningsdepartementet.