Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:386 (2001-2002)
Innlevert: 16.05.2002
Sendt: 16.05.2002
Besvart: 28.05.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Reglene om språkform i grunnskolen kan skape vanskelig situasjoner i nærmiljø og skolekretser der utbygging og tilflytting endrer befolkningsgrunnlaget over kort tid.
Vil statsråden ta initiativ til at det blir lettere for foreldre å få gjennomslag for endret målform i grunnskolen?

Begrunnelse

Opplæringsloven har i § 2-5 klare regler om målform i grunnskolen. Det er satt klare betingelser for opprettelse av egne klasser med avvikende målform. Minst ti elever kan kreve egen klasse med egen målform, dersom det ikke blir mindre enn ti elever igjen i den opprinnelige klassen. Retten gjelder så lenge det er minst seks elever igjen i nyopprettet klasse.
Det er grunnlag for flere problemstillinger i forbindelse med dette.
Loven krever at et flertall i kommunestyret eller minst ¼ av stemmeberettigede kan kreve rådgivende avstemming. Dette er en tungvint fremgangsmåte. Det kan også stilles spørsmål om hvorfor andre enn foreldre med barn i skolepliktig alder kan være med å avgjøre en så viktig sak for de foreldre og barn saken om målform i undervisningen direkte angår.
I kommuner/nærmiljø/kretser der det over kort tid foregår stor tilflytting kan det språklige grunnlaget i befolkningen endre seg betydelig, slik at grunnlaget for å skifte målform i undervisningen fra det ene året til det andre (v/skolestart) er tilstede. Dersom først krav om avstemming skal imøtekommes, avstemming avholdes og deretter politisk behandles er dette en prosess som tar lang tid. Denne tiden har ikke foreldre som flytter til et område og som har barn som enten straks ved flytting skifter skole eller kort tid etter flytting begynner på skole.
Bakgrunnen for spørsmålet er en situasjon som er oppstått i Kyrkjekrinsen skolekrets i Åsane bydel i Bergen kommune. Rektor ved skolen ønsker målrøysting. Foreldre som snakker bokmål om dagen, ja, selv de som snakker nynorsk om dagen, ønsker bokmålsklasse ved skolestart til høsten 2002. En avstemming i 1993 vant nynorsken med stort flertall. Men dette er jo snart 10 år tilbake og befolkningsgrunnlaget har endret seg dramatisk i området.
Lokalt politisk styre, bydelsstyret, avviser endring og avstemming. Status nå er at foreldre og elever tvinges til skolestart med nynorsk som målform - en målform de ikke ønsker. Begrunnelsen er altså resultatet av avstemning for 10 år siden og lovens krav om antall gjenværende elever i opprinnelig klasse. Med dagens lov/regelverk kan foreldre og barn oppleve at det som bør være valgfrihet i en så fundamental sak som språkform ved opplæring - opplæring som er en rettighet - ikke fritt kan velges. Dette må åpenbart stride mot alminnelig oppfatning om hva som bør være foreldre og barns klare rettigheter, mot andre gjeldende lover nasjonalt og mot internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt.
Jeg håper statsråden vil se på saken og ta initiativ til at lov/forskrift kan endres i retning av å gi foreldre og barn større og hurtigere mulighet for fritt valg av språkform samt vurdere anke/inngrepsmuligheter gjennom Statens utdanningskontor, fylkesmann eller Utdannings- og forskningsdepartementet.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Opplæringsloven § 2-5 Målformer i grunnskolen regulerer blant annet to hovedforhold; valg av skriftlig målform for den enkelte skole og egen klasse med annen skriftlig målform enn det som er vedtatt for skolen.

Etter opplæringsloven § 2-5 første ledd skal kommunen ved forskrift fastsette om den enkelte skolen skal bruke nynorsk eller bokmål i den skriftlige opplæringen. Dette blir hovedmålet for skolen. Kommunen kan fastsette ulike målformer som hovedmål for de enkelte skolene. I forbindelse med skifte av hovedmål eller når et flertall i kommunestyret eller minst ¼ av de stemmeberettigede krever det, skal det holdes rådgivende folkeavstemming.

Stortinget vedtok juni 2000 en endring av opplæringsloven § 2-5 syvende ledd når det gjelder hvem som er stemmeberettigede ved en slik rådgivende folkeavstemming. Det fremgår av bestemmelsen at "Røysterett har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter vallova av 1. mars 1985 nr. 3 § 11. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre/forsytar til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare forskrifter". Lovendringen trådte i kraft 1. august 2000. Før lovendringen var stemmeretten avgrenset til bare å gjelde foreldrene som hadde elever ved den aktuelle skolen.

Departementet har gitt forskrifter om stemmeregler ved valg av hovedmål i grunnskolen, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 9. Lovendringen per 1. august 2000 gjorde det nødvendig å endre stemmereglene i forskrift til opplæringsloven kapittel 9. Departementet har hatt på høring et forslag til endring av forskriften, og vil om kort tid fastsette nytt kapittel 9 Rådgivande folkerøysting om målform i grunnskolen i forskrift til opplæringsloven.

Når minst ¼ av de stemmeberettigede krever det, har kommunen plikt til å holde rådgivende folkeavstemming. Fremgangsmåten er fastsatt i kapittel 9 Rådgivande folkerøysting om målform i grunnskolen. Hensynet bak regelen om rådgivende folkeavstemming er at de som bor i skolens opptaksområde skal få anledning til å uttale seg før vedtak om hovedmål fattes. Når loven fastsetter at avstemmingen er rådgivende, er kommunen ikke forpliktet til å vedta den målformen som flertallet ønsker.

Det går frem av § 9-4 i forskrift til opplæringsloven at nytt vedtak om hovedmål ikke kan foretas før det er gått 5 år. Femårsregelen er begrunnet med hensynet til respekt for resultatet av den rådgivende folkeavstemmingen. Komiteen uttalte følgende i Innst. O. nr. 70 for 1997-1998, side 13:

"Komiteen er enig i at en fastsetter de detaljerte reglene i forskrift, og vil i denne sammenheng peke på at slike rådgivende folkeavstemminger om målopplæring ikke bør avholdes for ofte i respekt for resultatet av avstemmingen. Komiteen mener derfor det ikke er grunnlag for å fravike den gamle 5 årsregelen for når ny avstemming kan finne sted."

Opplæringsloven § 2-5 gir likevel mulighet til å ivareta egen målform ved skolen når et tilstrekkelig antall elever ønsker det. Rett til egen klasse med annen skriftlig målform enn det som er vedtatt for skolen gjelder når foreldrene til minst ti elever på ett av klassetrinnene 1-7 krever det, og dersom det ikke blir mindre enn ti elever igjen i klassen eller i hver av klassene elevene går ut fra, jf. opplæringsloven § 2-5 fjerde ledd. Rettigheten gjelder så lenge det er minst seks elever igjen i den klassen som ble opprettet etter deling. I tillegg gir opplæringsloven § 2-5 tredje og femte ledd andre muligheter til å ivareta egen målform.

Dette viser etter min mening at gjeldende bestemmelser gir elever og foreldre gode muligheter til å ivareta sin egen målform. Jeg finner derfor ikke grunnlag for endre bestemmelsene om målformer i grunnskolen, med unntak av at kapittel 9 i forskrift til opplæringsloven om kort tid vil bringes i samsvar med lovformuleringen i opplæringsloven § 2-5.