Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:407 (2001-2002)
Innlevert: 27.05.2002
Sendt: 28.05.2002
Besvart: 04.06.2002 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Pressetalsmannen i FO gir i Nettavisen 27 ds. uttrykk for at det er uavklart hvilken behandling som skal gis krigsfanger som eventuelt blir tatt av norske soldater i Afghanistan og at dette er et politisk spørsmål.
Hvordan står dette i forhold til statsrådens tidligere forsikringer om at avtaleverk hindrer norske soldater i å begå brudd på konvensjoner Norge er tilsluttet, og hvilken opplæring har soldatene i de deler av folkeretten der Norge og USA har påtatt seg ulike forpliktelser?

Begrunnelse

I svar på skriftlig spørsmål nr. 326 sier forsvarsministeren følgende:

"Norge har overfor USA skriftlig satt som vilkår for deltakelsen i operasjon Enduring Freedom at de norske soldatene er under norsk jurisdiksjon og ikke kan settes til oppdrag som innebærer brudd på norsk lov eller norske folkerettslige forpliktelser."

I Nettavisen 27 ds. utelukker ikke presstalsmann Grandhagen i FO at norske soldater kan ta krigsfanger. Han bekrefter snarere at dersom krigsfanger blir tatt, vil disse måtte overlates til amerikanerne. Han gir uttrykk for at den praktiske håndteringen av en slik situasjon vil være et politisk spørsmål.
I intervjuet bekrefter Grandhagen videre at det ikke finnes avtaleverk som definerer hvordan krigsfanger skal behandles. "Dette er ikke den type ting man inngår avtaler om," sier Grandhagen. Dette til tross for at USA som kjent praktiserer dødsstraff.
Det er foruroligende at det ikke finnes klare avtaler for hvordan man skal håndtere situasjoner hvor det faktum at Norge og USA har ulike folkerettslige forpliktelser kan ha betydning. Dette kan sette norske soldater i en vanskelig situasjon.
Når avtaleverket er tynt, settes det ytterligere krav til den enkelte soldats evne til å håndtere akutte situasjoner. Derfor ønsker jeg å vite hvilken folkerettslig opplæring de norske soldatene i Afghanistan har, og hvorvidt de har eksplisitt opplæring i de deler av folkeretten der Norge og USA har påtatt seg ulike forpliktelser.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: La meg først understreke at spørsmålet omhandler en hypotetisk situasjon. De norske spesialstyrkene vil snart bli trukket hjem. Jeg har gjennomgående fremholdt at faktum har vært at det er svært lite sannsynlig at norske styrker vil komme i en situasjon hvor de må anholde personer, og enda mindre sannsynlig at de vil måtte anholde personer som amerikanerne vil kreve tilbakeholdt i sin varetekt. Ingen av delene har skjedd hittil.
Jeg har også ved flere anledninger, blant annet i spørretimen 8. mai 2002, fremholdt at Norge overfor USA har skriftlig satt som vilkår for deltakelsen i operasjon Enduring Freedom at de norske soldatene er under norsk jurisdiksjon og ikke kan settes til oppdrag som innebærer brudd på norsk lov eller norske folkerettslige forpliktelser. Soldatene er altså stillet under kommando på spesielle vilkår som er akseptert fra amerikansk side. Ytterligere begrensninger for hvilke oppdrag styrkene kan settes til, er meddelt i forbindelse med meldingene om kommandooverføring for de relevante styrkeenheter. Oppdrag som går ut over begrensningene skal sendes hjem for godkjennelse av norske myndigheter i hvert enkelt tilfelle. Dette, sammenholdt med hvorledes de norske styrkene har operert, har gjort meg trygg på at styrkene ikke ville komme i konflikt med norsk lov eller norske internasjonale forpliktelser.
Som kjent er det ikke er inngått formelle avtaler mellom Norge og USA som regulerer deltakelsen i operasjonen. Jeg har tidligere understreket at de felles Rules of Engagement som styrkene opererer under, er gjennomgått og akseptert av norske myndigheter for å forsikre oss om at maktanvendelsesreglene er i samsvar med norsk rett og norske internasjonale forpliktelser.
Nå kan det imidlertid konstrueres mange hypotetiske scenarier for norske styrkers involvering i stridigheter. Jeg vil i en slik sammenheng fremholde følgende:

- Et sentralt formål med operasjon Enduring Freedom er å bekjempe og eventuelt pågripe personer i terrornettverket som sto bak massedrapene 11. september. Ved at Norge er blant de land som yter militær støtte til operasjonen i Afghanistan, bidrar vi til at dette formålet blir oppfylt. Dette representerer verken et brudd på norsk utleveringslov eller norske folkerettslige forpliktelser.
- Norske styrker er verken oppsatt eller utrustet til å ta hånd om fanger. Fordi våre styrker ikke kan utøve nødvendig kontroll over slike personer vil de måtte overlates til amerikanske styrker. Vi er i samme situasjon som en rekke andre koalisjonspartnere som opererer i Afghanistan.
- Norske soldater forholder seg til norske regler og handler i samsvar med nasjonal opplæring og trening innen krigens folkerett. Både Norge og USA er part i 3. Genèvekonvensjon. Selv om USA ikke er part til tilleggsprotokollene til Genèvekonvensjonene, vil de likevel være bundet av mange av reglene: Tilleggsprotokollene inneholder en rekke grunnleggende humanitærrettslige prinsipper hvorav mange må anses som sedvanerettslige regler som alle stater er bundet av.
- Dersom norske myndigheter ikke blir tilstrekkelig forsikret om at behandlingen av fanger skjer på den måten Norge anser dem berettiget til, vil dette måtte tas opp i kontakt mellom myndighetene i Norge og USA. Dette vil måtte skje i det konkrete tilfelle.

De norske soldatene har solid opplæring i internasjonal humanitær rett, herunder om norske internasjonale forpliktelser som måtte skille seg ad fra amerikanske. Dette gjelder for eksempel opplæring om forbudet mot bruk av antipersonellminer.
Alle soldater i det norske Forsvaret får grunnleggende opplæring og trening i internasjonal humanitær rett, både som separat utdanning og ved at folkerettsfaget inngår som elementer i en rekke andre militære fag. For eksempel inngår krigsfangetjeneste som en integrert del av øvelser for mannskap og befal.
I tillegg får alle som skal delta i internasjonale operasjoner misjonsspesifikk utdanning i krigens folkerett og tilstøtende emner, herunder grundig opplæring i engasjementsreglene for misjonen. Offiserer gis tilleggsutdanning.
I sin praktiske og teoretiske utdanning samarbeider Forsvaret med eksterne aktører. Blant annet er Norges Røde Kors fast bidragsyter på instruktørsiden.