Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til sosialministeren

Dokument nr. 15:417 (2001-2002)
Innlevert: 29.05.2002
Sendt: 30.05.2002
Besvart: 04.06.2002 av sosialminister Ingjerd Schou

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Antall henvendelser fra folk som har hatt midlertidige ytelser for attføring eller rehabilitering som venter på avgjørelse om uførepensjonering har økt betydelig. Mange opplever at ytelsen faller bort i ventetiden, og de har ingen annen inntekt eller økonomisk ytelse å leve av. Trygdekontoret anbefaler som regel henvendelse til sosialkontoret ved behov for penger til mat.
Er regelverket riktig praktisert når personer som venter på uførepensjon må gå til sosialkontoret for å overleve?

Begrunnelse

Den siste tiden har vi registrert et stadig økende antall henvendelser fra personer som har hatt midlertidige ytelser fra folketrygden, attføringspenger eller rehabiliteringspenger. Etter en tid anbefaler legen uførepensjonering og søker om dette. Som kjent har trygdeverket en behandlingstid på 8 måneder. Når søknad om uførepensjon er innlevert, bortfaller tydeligvis retten til attføringspenger eller rehabiliteringspenger. De aller fleste av dem det gjelder har ingen annen inntekt og kan ikke klare seg i 8 måneder uten penger. På trygdekontoret anbefaler man dem å henvende seg til sosialkontoret, noe som virker provoserende på mange. De har vært yrkesaktive gjennom - kanskje et helt liv - og betalt sin skatt og sine trygdeavgifter. De forventer å motta ytelser når sykdom uforskyldt rammer dem - sosialkontoret er ikke et alternativ for de fleste. Det virker som om det må være et "hull" i regelverket dersom den fremstillingen som her er gitt er den korrekte og vanlige i forhold til praksis.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen. Dette fordi uførepensjon er en varig ytelse til livsopphold som forutsetter at inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom eller uførhet. Til yrkesaktive ytes i det første året sykepenger. Ved fortsatt arbeidsuførhet kan det ytes rehabiliteringspenger eller attføringspenger, med sikte på å få vedkommende tilbake til arbeid.

Trygdeetaten har en veiviserrolle og et helhetsansvar for sykdomsrelaterte ytelser. Dette innebærer at trygdekontoret må vurdere muligheten for alle relevante ytelser for å unngå stopp av ytelser. Som hovedregel skal rehabiliteringspenger fortsette å løpe mens trygdekontoret utreder uførepensjonssøknaden. I de tilfeller der attføring skal prøves kan det ytes rehabiliteringspenger i ventetid på attføring i inntil 8 uker, for at arbeidskontoret skal kunne behandle søknaden uten stans av ytelsene. På samme måte fortsetter attføringspenger å løpe i inntil 8 uker når attføringen ikke fører frem og saken blir tilbakeført til trygdekontoret. Meningen er da at trygdekontoret innen dette tidsrom skal vurdere om det er grunnlag for rehabiliteringspenger/uførepensjon.

Trygdekontoret kan yte foreløpig uførestønad når det er sannsynlig at en person vil få innvilget uførepensjon. Under forutsetning av at vedkommende ikke kan dekke utgiftene til livsopphold ved hjelp av andre inntekter, kan til ytes foreløpig uførestønad i følgende tilfeller:

- Trygdekontoret har vurdert søknaden og kommet med en positiv innstilling til fylkestrygdekontoret. (Som treffer det endelige vedtaket om uførepensjon).

- På grunnlag av tidligere dokumenter i saken, kommer trygdekontoret til at det er stor grad av sannsynlighet for at vilkårene for rett til uførepensjon er oppfylt. (Dette gjelder selv om de ikke har rukket å lage en innstilling i saken).

Dersom trygdekontoret følger disse oppsatte rutiner for saksbehandling, skulle det bare unntaksvis kunne skje at personer som søker om uførepensjon får stopp i rehabiliteringspengene/attføringspengene mens saken blir utredet i forhold til uførepensjon. Stans av rehabiliteringspenger/attføringspenger vil imidlertid kunne skje der trygdekontoret på grunnlag av innhentede saksopplysninger ikke anser uførepensjon som aktuell ytelse og vedkommende først fremsetter krav om uførepensjon når rehabiliteringspengene/attføringspengene er stoppet. En forlengelse av rehabiliteringspenger/attføringspenger er ikke rimelig i slike tilfeller.

Over halvparten av uførepensjonistene har muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. En stor gruppe av søkere til uførepensjon har følgelig lidelser, hvor det er lite objektive funn og derfor vanskelig å vurdere om vilkårene for uførepensjon er oppfylt. I forhold til slike lidelser vil det ofte være behov for å følge tilfellet over en lengre tid, for å kunne vurdere om vilkårene for uførepensjon er oppfylt. Muligheten for å kunne tilstå rehabiliteringspenger ut over ett år er fra 2001 utvidet til å omfatte vedlikeholdsbehandling og egentrening, så lenge der er utsikt til bedring av arbeidsevnen. Denne utvidete adgangen til å tilstå rehabiliteringspenger gir større mulighet til å vurdere et tilfelle over tid før spørsmålet om uførepensjon er aktuelt.

Kravet om at hensiktsmessig yrkesrettet attføring skal ha vært forsøkt er skjerpet fra 2001. Dette sikrer en grundig vurdering av inntektsevnen/funksjonsevnen, og trygdekontoret kan få avklart spørsmålet om det er aktuelt å vurdere uførepensjon i god tid før utløpet av attføringsperioden.

Dersom de ovenfor nevnte retningslinjene blir fulgt skal det ikke være mange tilfeller hvor en uføresak ikke er utredet før rehabiliteringspenger eller attføringspenger blir stoppet.

Årsaken til slik stans i ytelse i påvente av avgjørelse i uføresak vil som nevnt særlig kunne forekomme i saker hvor trygdekontoret mener vilkårene for å få uførepensjon ikke er oppfylt.