Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:426 (2001-2002)
Innlevert: 30.05.2002
Sendt: 31.05.2002
Besvart: 07.06.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Mener statsråden at det harmonerer med Grunnloven § 110a og folkerettslige forpliktelser at rettshjelpstilbudet til den samiske befolkning er redusert, og akter statsråden å foreta seg noe i forbindelse med disse dokumenterte forhold?

Begrunnelse

Da Stortinget vedtok at rettshjelpskontoret i Indre Finnmark skulle følge saksinntaksreglene i rettshjelpsloven var Stortinget ikke informert om det særskilte behov for rettshjelp i samiske områder. Kontorets saksinntak har gått ned med 75 pst. etter at de nye saksinntaksreglene trådte i kraft fra 1. januar 2002. Det foreligger solid forskning som viser at det fins et rettshjelpsbehov i samiske områder som langt overstiger behovet ellers i Norge.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark ble etablert som et prosjekt i 1987 i samarbeid mellom Forbrukerrådet, fylkesmannen i Finnmark og kommunene Tana, Karasjok og Kautokeino. Nesseby kommune ble med i ordningen fra 1994. I 1997 ble ordningen permanent. Målsettingen med kontoret var å etablere en modell for rettshjelpstilbud i utkantstrøk. Samtidig ble minoritetspolitiske hensyn tillagt vekt. De nevnte kommunene hadde og har lav advokatdekning, og en stor del av befolkningen er samisk-talende. Rettshjelpen ble ytet gratis til befolkningen uten hensyn til inntektsgrensene i rettshjelpsloven.

I St.meld. nr. 25 for 1999-2000 Om fri rettshjelp ble rettshjelpskontoret omtalt. Meldingen inneholdt ingen forslag til endringer i kontorets virksomhet. Meldingen inneholdt for øvrig et eget kapitel om rettshjelp og menneskerettigheter (meldingens side 51 flg.), hvor blant annet rettshjelpsordningens forhold til mennneskerettskonvensjonene ble drøftet.

I innstillingen til rettshjelpsmeldingen (Innst. S. nr. 181 for 1999-2000) side 8, skriver imidlertid en enstemmig justiskomité i tilknytning til spørsmålet om ulike statlig støttede rettshjelpsprosjekter blant annet:

"Dersom slike prosjekter skal være berettiget offentlig støtte, bør de i hovedsak drive etter rammene for rettshjelpsloven. Det vil for eksempel innebære at rettshjelpskontoret Indre Finnmark, for å få statlig støtte, ikke lenger skal gi gratis rettshjelp til alle, men følge retningslinjene for fri rettshjelp."

Det er disse merknadene som Justisdepartementet har forsøkt å følge opp i forhold til rettshjelpskontoret i Indre Finnmark. Det innebærer blant annet at man som hovedregel må fylle inntektsvilkårene i rettshjelpsloven og at det skal betales en egenandel. Denne er imidlertid kun satt til 300 kr ved bruk av kontorets tjenester. Ellers er som kjent hovedregelen at man skal betale en grunnandel på 300 kr pluss 25 pst. av de samlede rettshjelpskostnadene.

Det bør nevnes at mens de ovennevnte kommuner ikke lenger bidrar med økonomisk støtte til kontoret, har staten opprettholdt sitt bidrag til driften av kontoret. I 2002 utgjør dette 1 197 994 kr.

Når man skal vurdere Grunnloven § 110a og Norges folkerettslige forpliktelser finner jeg ellers grunn til å nevne at Justisdepartementet ved flere avgjørelser i klagesaker over avslag på ordinære søknader om fri rettshjelp (altså søknader under den ordinære rettshjelpsordningen) har lagt til grunn en positiv særbehandling av søknader fra samer og innvilget fri rettshjelp i tilfeller som ellers ville blitt avslått.

Jeg kan vanskelig se at de retningslinjer for driften av rettshjelpskontoret i Indre Finnmark som ble trukket opp i Innst. S. nr. 181 for 1999-2000, er i strid med Grunnloven § 110a og Norges folkerettslige forpliktelser. Det står fast at den samiske befolkning har et særlig tilbud som i positiv forstand avviker fra det tilbudet befolkningen for øvrig har.